Erosjon i Tistilbekken og endring i bekkeløpet var hovedårsaken til Gjerdrum-skredet. Det kommer frem i rapporten fra Gjerdrum-utvalget, som ble lagt frem onsdag.
Ifølge utvalget kom det bekymringsmeldinger som dokumenterte erosjon i Tistilbekken i 2008, 2011, 2014 og 2019.
Varslene kom blant annet fra grunneiere og golfklubben ved skredområdet.
Kommunen iverksatte ikke tiltak
Etter bekymringsmeldingen i 2008 fikk kommunen gjennomført en ekstern utredning i 2009.
Ett av tiltakene som ble anbefalt, var å steinsette deler av bekken, noe kommunen ikke iverksatte, opplyser utvalget.
Varslet om mulig katastrofe
Basert på alle varslene og rapportene kommunen mottok, fantes det kunnskap om erosjonsfaren i Tistilbekken, slår utvalget fast.
De viser spesifikt til et varsel fra en grunneier i 2011, som pekte på faren ved erosjon akkurat i området der skredet ble utløst.
– Dette er det området som gir oss som grunneiere størst bekymring. Det er her terrenget er brattest, og en større utglidning her vil demme opp og i verste fall utløse en katastrofe, varslet vedkommende.
– Forsto ikke risikoen
Utvalget slår fast at kommunen har vært bevisst på farene ved kvikkleire.
– På tross av dette, kan det virke som om kunnskapen om risiko for kvikkleireskred og om konsekvensene av tidligere slike skred på Romerike ikke i tilstrekkelig grad ble koblet med varslene om erosjon.
– Det fremstår for utvalget som at kommunen forsto at det var en risiko, men ikke graden av og mulige konsekvenser av denne risikoen, og at tiltak derfor lot vente på seg.
Fordeler ikke skyld
Utvalget skal ikke plassere skyld og har ikke gått nærmere inn i en vurdering av hvorvidt noen av aktørene i Gjerdrum har opptrådt klanderverdig, opplyses det i rapporten.
– Den konkrete saken i Gjerdrum løfter imidlertid en del spørsmål om systemet for forvaltningen av kvikkleirerisiko som utvalget vil se nærmere på i neste delrapport.
Vannstanden har økt: Lindesnes frykter trussel fra tre kanter – satt krisestab
