– Tenk all den gjemte informasjonen som ligger der, sier Eivind Kjosbakken.
I ukens episode av podkasten Teknisk sett snakker vi med ham og med Lars Aurdal i Findable om digitalisering og bruk av kunstig intelligens på gamle fenologidata.
Fenologidata, sa du? Ja – det kan nok være ny terminologi for noen og enhver. Det dreier seg om data som tidfester når hestehoven blomstrer, når bladene på ulike treslag springer ut og tregrensens høyde forskjellige steder i landet.
Sesongvariasjoner, rett og slett. Når blomstrer de ulike artene – innen både plante- og dyreverdenen.
Tregrensen flyttet 150 meter
Selskapet Findable bruker nå kunstig intelligens på slike data fra perioden 1928 til 1955. Resultatet er digitalisering av av data som tidligere har vært nærmest utilgjengelige – og som nå kan ha stor verdi for blant annet klimaforskning.
De digitaliserte datasettene vil gi oss innsikt i hvordan klimaet har påvirket naturen over tid. For eksempel har tregrensen på Oppdal flyttet seg mellom 100 og 150 meter (oppover) siden de gamle målingene ble gjort.
Stort potensial
I første omgang er det fenologidata som har vært fokus. Arbeidet har gitt god innsikt i utfordringene forbundet med å digitalisere gamle, gjerne håndskrevne, data og tabeller. Avansert bildebehandling og KI er nyttige verktøy for å hente frem verdien i de gamle observasjonene.
Erfaringen fra prosjektet brukes nå videre på andre områder. Blant annet innen eiendomsbransjen, der det finnes mye gammel dokumentasjon om både bygninger og eiendommer.
– Det er egentlig en øvelse jeg vil anbefale for alle – å lese gamle Aftenposten-utgaver eller andre aviser... Alt var på ingen måte bedre før, slår Aurdal fast.
Aurdal og Kjosbakken forteller om hvordan digitalisering av fortidens data åpner opp for ny kunnskap og innsikt. Og om hvordan KI bidrar til nye muligheter innen både klimaforskning og forvaltning av eiendom.
– Det vanskeligste nå er kanskje å holde tritt med teknologien, sier Kjosbakken.
De er forsiktige med å spå hva som skjer videre. For bare fire år siden visste vi jo ikke om Chat GPT og lignende muligheter, sier Aurdal:
– Hadde noen kommet da og sagt hvordan ting er i dag, hadde jeg bare sagt: Du lurer ikke meg.
Ny batteriforskrift med kurs mot skjærene
