Forsvar

Gigantlån og skjerpede sanksjoner: EU trapper opp Ukraina-støtte

EU-landene har gitt grønt lys til både et nytt lån på 90 milliarder euro til Ukraina og en ny, omfattende sanksjonspakke mot Russland.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier den nye sanksjonspakken mot Russland vil svekke landets krigsøkonomi ytterligere.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier den nye sanksjonspakken mot Russland vil svekke landets krigsøkonomi ytterligere. Foto: EU-rådet
Philippe Bédos UlvinPhilippe Bédos Ulvin– Brussel-korrespondent for Energi og Klima
24. apr. 2026 - 17:00

På EUs uformelle toppmøte på Kypros i dag ble det endelig vedtatt to viktige pakker som øker EUs støtte til Ukraina.

EUs kriselån på 90 milliarder og den 20. sanksjonspakken mot Russland krever begge enstemmighet blant medlemslandene, men hadde blitt blokkert av Ungarns statsminister, Viktor Orban, ved forrige toppmøte i mars.

Ungarns motstand har blitt trukket etter opposisjonskandidat Peter Magyars valgseier. Ukraina har også bidratt med å reparere oljerøret Druzhba som leverer russisk olje til Ungarn.

Tiltakene markerer en tydelig opptrapping av EUs økonomiske og politiske støtte til Kyiv, samtidig som presset på Moskva øker.

90 milliarder euro i lån

Ministerrådet har nå vedtatt den siste lovgivningen som gjør det mulig å utbetale et lån på 90 milliarder euro til Ukraina.

Pengene skal begynne å strømme allerede i andre kvartal 2026, og skal dekke både akutte budsjettbehov og investeringer i forsvarsindustri.

– EU står fast i sin støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, sier Kypros’ finansminister Makis Keravnos i en uttalelse.

Noe av det Ukraina etterspør fra Norge, er avansert militært sprengstoff og rakettmotorer. Bildet er fra en norsk øvelse i 2020.
Les også:

Norsk forsvarsindustri: Kan få midler fra nytt EU-program

Keravnos ledet forhandlingene i EU-rådet, der Kypros har formannskapet dette halvåret.

Lånet finansieres gjennom et felles EU-lån, og skal i prinsippet tilbakebetales gjennom fremtidige russiske krigserstatninger til Ukraina.

– I dag er en viktig dag for forsvaret vårt og relasjonen til EU, skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på X etter den formelle godkjenningen av lånet.

To hovedspor

Støtten deles i to:

  • Rundt 30 milliarder euro går til makroøkonomisk støtte. Pengene går til staten, slik at den kan betale lønninger, pensjoner og offentlige tjenester, som for eksempel skoler og sykehus. Ukraina har også store kostnader knyttet til gjenoppbygging av ødelagte bygninger og infrastruktur.
  • Om lag 60 milliarder euro skal styrke Ukrainas forsvarsindustri, inkludert innkjøp av militært materiell.

Det åpnes også for at midlene kan brukes til å kjøpe forsvarsutstyr fra EU-, EØS-land og tredjeland med avtaler med EU.

For 2026 alene legger EU opp til utbetalinger på 45 milliarder euro.

Statsminister Jonas Gahr Støre hilser på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under en markering av Ukrainas nasjonale flaggdag. Norge gir like mange milliarder til Ukraina neste år som i år, og mesteparten går til militære formål.
Les også:

Norge gir 85 mrd. til Ukraina neste år: – Det er jo et enormt beløp

Strenge vilkår

Støtten kommer ikke uten betingelser. Utbetalingene knyttes til krav om rettsstat, antikorrupsjon og økonomiske reformer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Mista jobben men sjeleglad for ny løsning

Dette følger samme modell som tidligere EU-støtte til Ukraina, der reformvilje er tett koblet til finansiering.

Ny sanksjonspakke mot Russland

Samtidig har EU vedtatt sin 20. sanksjonspakke mot Russland. Den favner bredt, fra energi og finans til handel og propaganda.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier pakken skal svekke Russlands krigsøkonomi ytterligere.

– Russland er under økende press, mens Ukraina får et betydelig løft, sier hun.

Treffer energisektoren

Tiltakene mot den russiske energisektoren er blant de mest omfattende i sanksjonspakken:

  • 36 nye aktører i Russlands energisektor skrives inn på sanksjonslisten
  • 46 nye skip på listen over den såkalte «skyggeflåten»
  • Totalt 632 fartøy rammes nå av havneforbud og tjenesteforbud

EU innfører også forbud mot vedlikehold av russiske tankskip som transporterer flytende naturgass (LNG), og åpner for å avslutte kontrakter ved LNG-terminaler.

Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.

Det sikkerhetspolitiske bildet som tvinger frem EUs og nasjonenes forsvarssatsing, er bedrøvelig. Likevel genereres kraftige vekststimuli til økonomi, industri, arbeidsmarked og forskning og utvikling, mener Helge Arnli i Europabevegelsen.
Debatt

Forsvarsinvesteringene setter fart på Europa

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.