Paradokset er der fortsatt, mens fullskalakrigen i Ukraina går inn i sitt femte år: EU regner Russland som sin fiende, men fortsetter å betale for russisk olje, gass og andre råvarer.
EUs medlemsland diskuterer nå kommisjonens 20. forslag til sanksjonspakke mot Russland, samtidig som russisk økonomi opplever svakere vekst.
Forslaget utvider restriksjonene på russisk energi, banker, varer og tjenester. Målet er å stanse Russlands angrepskrig mot Ukraina.
– Når viktige fredssamtaler pågår i Abu Dhabi, må vi være realistiske: Russland vil bare komme til forhandlingsbordet med reell vilje dersom det blir presset dit. Dette er det eneste språket Russland forstår, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i en uttalelse.
Sanksjonspakken kommer på toppen av det vedtatte målet i EU om å fase ut russisk gass innen sommeren 2027.
Ungarsk motstand
Det er generelt enighet om behovet for å kvitte seg med avhengigheten av russisk energi blant EU-landene, men Ungarn og Slovakia har tidligere blokkert flere forslag på grunn av bekymring for økte priser.
– Så lenge Ukraina forlanger at Ungarn skal miste tilgang på billig russisk energi, så er ikke bare Ukraina vår motstander, men Ukraina er vår fiende, uttalte Ungarns statsminister Viktor Orban under et valgkampstevne i helgen.
Han planlegger dermed å stemme mot sanksjonspakken. Under tidligere runder har Ungarn fått et unntak fra sanksjonene. Hans regjering har også gått til sak mot EUs utfasing av russisk gass i EU-domstolen.
Stenger europeiske havner
Det nye forslaget om sanksjoner mot Russland innebærer et fullstendig forbud mot maritime tjenester knyttet til russisk råolje. Kommisjonen utvider også listen over fartøy på den såkalte skyggeflåten med ytterligere 43 fartøy.
.png)
De foreslår også forbud mot vedlikehold og andre tjenester for flytende gass-tankskip og isbrytere. Målet er å svekke Russlands gasseksportprosjekter ytterligere, et grep som skal hindre dem i å bruke europeiske havner.
Pakken innfører videre nye importforbud på metaller, kjemikalier og kritiske mineraler. I tillegg foreslås eksportrestriksjoner på varer og teknologier som brukes i Russlands krigsinnsats, blant annet materialer som benyttes til å produsere sprengstoff.
Synkende inntekter
Russiske flytende gass sto i slutten av 2025 fremdeles for om lag seks prosent av EUs gassforbruk, mens ytterligere seks prosent av gassen kom gjennom rør. Samtidig har veksten i russisk økonomi svekket seg til under én prosent.
Salget av russisk olje i EU tilsvarer bare 1,5 prosent av total etterspørsel. Til sammenlikning står Norge og USA for 15 prosent hver.
Russlands krigsøkonomi er hovedsakelig basert på råvareinntekter. Først og fremst olje og gass. Inntektene fra olje og gass sto i 2023 for om lag 30 prosent av russiske statsinntekter.
Men ved utgangen av 2025 hadde tallet sunket til 23 prosent. Blant årsakene er en svært lav oljepris globalt, og at G7-landene har satt en makspris på russisk olje på 40 dollar per fat.
I tillegg har både amerikanske og europeiske sanksjoner begynt å få en svært sterk effekt. I januar publiserte Verdens pengefond (IMF) nye anslag som setter russisk økonomisk vekst i 2025 til 0,6 prosent, og i 2026 til 0,8 prosent.
Von der Leyen sier at et fall på 24 prosent i Russlands olje- og gassinntekter i fjor bekrefter at sanksjonene virker.
– Vi vil fortsette å bruke dem til Russland går inn i seriøse forhandlinger med Ukraina om en rettferdig og varig fred, understreket hun.
Samtlige EU-land må godkjenne pakken for at tiltakene skal tre i kraft.
Koordinert med USA
Tiltakene er også avhengige av godkjenning fra USA og de andre G7-landene, som tidligere har vært med på å sette begrensinger på oljepris for russiske leverandører I bytte mot tjenester til oljeskipene.
Ifølge kilder til avisen Financial Times har kommisjonen rådført seg med den amerikanske regjeringen før forslaget ble lagt frem.
Forslaget lister også 20 flere russiske regionale banker, samt flere banker i tredjeland som anses å legge til rette for handel med sanksjonerte varer. Tidligere over 2500 aktører og individer blitt sanksjonert av EU.
Artikkelen ble først publisert av Energi og klima.
EU blir stadig mer avhengig av amerikansk gass
