Morrow batteries

At Europa trenger batterier, er ingen hemmelighet. På tross av at mange nye fabrikker er under planlegging og bygging ser det ikke så bra ut for kontinentets evne til å være selvforsynt.

I Norge har to såkalte gigafabrikker under planlegging. Det er Freyr i Mo i Rana og Morrow Batteries i Agder. Begge jobber hardt for å komme i gang med produksjonen til et underforsynt europeisk bilmarked.

Onsdag ble det kjent at Hydro, Equinor og Panasonic vurderer å bygge en tredje. Hvis det blir noe av alle tre kan Norge bli en gigant på battericelleproduksjon.

Morrow ønsker å komme i gang raskt for å bidra til å løse EUs uttalte nødrop om verdensdelens manglende egenproduksjon av batterier.

Ønskes velkommen

Morrows administrerende direktør, Terje Andersen, ønsker Hydro og Equinors batteriinitiativ velkommen. Deres inntreden vil øke oppmerksomheten rundt den nye industrien og trekke til seg fagfolk. Ikke minst alle som er under utdanning og ekspertise som ønsker å bytte til en grønnere industri.

– Vi er overbevist om at Norge nå har en stor mulighet til å bygge opp en ny grønn eksportindustri innenfor batterier. Denne industrien kan skape betydelig verdiskapning, eksportinntekter og arbeidsplasser for Norge i årene fremover. Skal vi lykkes trenger vi å bygge et helhetlig økosystem for batteriindustri i Norge gjennom tung satsing på forskning, utvikling og industrialisering av teknologi.  I Morrow er vi positive til at de store industrilokomotivene i Norge nå begynner å utforske mulighetene i batteriverdikjeden, sier han.

Godt utgangspunkt

Teknisk sjef Rahul Fotedar mener Norge har et veldig godt utgangspunkt for å bli en stor aktør i batterimarkedet:

• Norge har grønn elektrisk energi som det trengs masse av i batteriproduksjon. Det er viktig for dem som kjøper batteriene. De vil ikke bli tatt for å levere brune batterier i en grønn bil.
• Norge har en variert prosessindustri som kan produsere den aller viktigste komponenten i batteriene, nemlig råvarene. Norge produserer nikkel, silisium og snart grafitt med svært høy renhet.

– Ingen land i Europa kan konkurrere med det, sier Fotedar.

Han har doktorgrad i batterier fra Zürich og ble ansatt i august fra Sveits, men han er ikke ukjent med Norge. Fra 2010 til 2013 jobbet han med batterier på Institutt for energiteknikk og var med å etablere Graphene Batteries sammen med Rune Wendelbo i 2013. I fjor ble Graphene Batteries kjøpt og lagt inn under Morrow Batteries.

Selskapet har fått Agder Energi og Bjørn Rune Gjelsten som store aktører og Bellona-selskapet Beba som en liten. Den nye fabrikken skal ligge i Agder.

Les også

Trenger forskning og industriklynge

Batteriproduksjon er i grenselandet mellom prosessindustri og produksjonsindustri, mener Fotedar.

Det første er vi gode på, men vi må bygge kompetanse på det siste. Likevel tror han at dette er overkommelig. Det handler om maskiner og automatisering som kan kjøpes, men det er klart at dette er det svakeste punktet i her i landet. Det er også et svakt punkt at det er få nasjonale kunder utenom det marine segmentet. De store kundene for gigafabrikker er først og fremst bilindustrien.

– Det er mye som stemmer med norsk batteriproduksjon, men vi må bygge en industriell klynge slik de har i Kina. Vi trenger mange ulike selskaper som leverer tjenester, produkter og innovasjon til de som skal produsere battericeller. Det å produsere i Sør-Norge er bra, for her er det tilgang på både kompetanse, råvarer og fornybar energi, sier Fotedar.

Han tror både Hydro, Elkem, Glencore Nikkelverk og andre kan være med å bygge en klynge rundt norsk batteriproduksjon. De er gode på råvarer og ingeniørmiljøer, som det vi finner på Kongsberg, vil kunne bidra aktiv til produksjonsteknologien. Ikke minst innen automatisering og digitalisering.

Ikke fast follower

På spørsmål om den andre store satsingen i Mo i Rana; Freyr, mener Fotedar de har et veldig interessant konsept. Det minner veldig mye om hvordan svenske Northvolt har bygget seg opp, og det kan de lykkes med. De satser på å være det han kaller en fast follower, som vil lisensiere teknologi og holde seg nær forskningsfronten.

– Morrow vil også utvikle og industrialisere egen teknologi, og det skal vi gjøre i det vi kaller MIC – Morrow Industrialization Centre. Det skal sørge for egen forskning og utvikling og drive pilotproduksjon. Kanskje opp mot 500 MWh årlig, sier han.

Bestemmes snart

Det er ikke lenge til Morrow vil bestemme seg for hvor det nye teknologisenteret skal ligge. Pilotlinjen der skal være ferdig i 2022, og skal kunne produserer batterier tidlig i 2023.

På slutten av 2022 skal selskapet også starte byggingen av det første byggetrinnet i gigafabrikken på Sørlandet. Det skal stå ferdig i midten av 2024 og kunne produsere mellom 8 og 10 GWh. Fabrikken skal bygges modulært og skaleres videre opp til full kapasitet i løpet av noen år.

Ifølge Fotedar skal pilotlinjen brukes til forskning og utvikling, teste ut nye materialer og produksjonsprosesser.

– Vi vil jo få en betydelig produksjon herfra, men den er langt fra stor nok til å tilfredsstille bilmarkedet. Men produktene herfra kan være interessante for det maritime markedet, hvor Norge har en ledende posisjon.

Når gigafabrikken står klar, gjelder det å produsere med minst mulig stopp. Fotedar forklarer at det er årsaken til at uttestingen av teknologi skal foregå i MIC, slik at fabrikken bare vil trenge korte stopp når prosessene skal endres.

– For det må vi. Dette er et område som utvikler seg veldig raskt, og produktene vil endre seg ofte.

Lite eller ingen kobolt

Morrow vil starte med litiumioneteknologi med svært lite eller helt uten kobolt. Men de vil også jobbe med svovelkatoder. De skal utvikle sitt eget katodemateriale og fabrikken vil ha stor grad av vertikal integrasjon.

Nikkel fra Glencore vil være en viktig bestanddel i katoden som er den dyreste komponenten i batteriet. Norge er godt forspent med anodematerialer som grafitt og silisium.

– Ingen ting er så viktig som å ha et godt utgangspunkt på råvaresiden. Billige råvarer og grønn strøm er nøkkelen til en ledende posisjon i batterimarkedet, sier Fotedar.

Det tar nok mange år før svovelbaserte celler for alvor slår gjennom, men da skal Morrow være der.

– Svovelkatoder kan både øke kapasitet og senke prisen på cellene, men det er ikke den eneste teknologien som vil endre seg framover. Faststoffelektrolytt, litiummetallanoder, økt silisiuminnhold og bipolare celler vil forandre industrien. Vi må ligge i front av utviklingen og tilpasse produktene hele tiden.

Mye å bygge

Fotedar tror tiden er inne for å satse stort. Ikke bare på produksjon, men også på kompetanse.

– Jeg har ikke kommet hit for å gjør noe smått og ubetydelig. Vi må vise mot og investeringsvilje og satse i det vinduet som er åpent nå. Vi har naturgitte forutsetninger som det er tåpelig å la gå fra oss.

Teknologisjefen mener det finnes mye kompetanse innen oljeindustrien og blant nyutdannede ingeniører som har lyst til å være med på et slikt grønt industrieventyr. I tillegg trenger industrien velvillige myndigheter.

– De bør legge til rette for å bygge den industrielle klyngen vi trenger.

Fotedar peker på at det å produsere batterier med god lønnsomhet vil ta tid. Dette er ikke som å bygge en app som kan tjene penger neste år, men dette vil bli en stor og solid industri i løpet av en del år, som er særdeles viktig for det grønne skiftet.

Les også