I år har 45 norske studenter reist til utlandet for sommerpraksis i opptil to måneder i regi av studentutvekslingsorganisasjonen IAESTE (The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience). Sjekketreff i Trondheim
Relevant arbeidspraksis
Organisasjonen består av 85 medlemsland, og hvert land har en avdeling som er ansvarlig for å skaffe bedrifter og kontaktpersoner som overholder IAESTEs kriterier.
De hjelper studenter som har teknologisk bakgrunn og studier innenfor teknologi og realfag med å finne en relevant bedrift og jobbpraksis utenfor Norge.
IAESTE-jobb teller som en del av praksiskravet mange av universitetene har som en del av utdannelsen.
Over hele verden
– Hvert land er ansvarlig for å skaffe bra jobber og for at studenter blir godt tatt imot. En gang i året møtes representanter fra medlemsland på en internasjonal konferanse hvor vi gjør avtaler, sier Krister Haugen, lederen for IAESTE Norge.
Mange studenter har reist ikke bare til Europa, men også til mer fjerne strøk, blant annet Tanzania, Sierra Leone, Panama, Kasakhstan, Kina, Japan, Korea, Brasil, Australia og Canada.
Fra Trondheim til Tadsjikistan
Jon Martinsen Strand er blant dem som dro utenfor allfarvei til Tadsjikistan i forbindelse med IAESTEs sommerpraksis.
Han har studert nanoteknologi på NTNU. I 2008 trengte han jobbpraksis i forbindelse med studiene.
Hver dag i en måned måneder jobbet han på den lokale databedriften og bodde hjemme hos en tadsjikisk familie.
Databehandling og vodka til lunsj
Strand forteller at han opplevde en helt annen sommerpraksis enn tidligere årene da han jobbet i Norge.
– Strømmen kunne komme og gå, og deler av arbeidet mitt var relatert til databehandling, så om strømmen var nede hendte det faktisk at arbeidsdagen ble svært kort. Denne usikkerheten gjør noe med arbeidshverdagen, og det virket som folk jobbet når de kunne, og slappet mer av ellers.
– For eksempel ble det ofte servert store mengder vodka til lunsjen, noe som gjorde at arbeidsmoralen sank betraktelig utover dagen.
Store kulturforskjeller
Hverdagslivet utenom praksisen var preget av alt fra nasjonalsport som inkluderte geiter, en president som sperret av deler av byen hver gang han skulle transporteres fra et sted til et annet, og offentlige omskjæringer.
– Jeg har aldri i mitt liv opplevd så store kulturforskjeller, det var både utfordrende og veldig interessant. Det er ingenting som har overgått Tadsjikistan enda for min del, tilføyer han.
Gjestfrihet
Strand ble behandlet som en av familien under oppholdet.
– Jeg bodde hos en relativt stor familie, som tok meget godt hånd om meg. Jeg fikk i ukene jeg bodde der bo på moren og farens rom, og jeg fant senere ut at de sov på gulvet mens jeg fikk sengen deres.
De var svært beskyttende, og sendte ofte mange slektsmedlemmer ut for å hente meg hvis jeg var sent hjemme fra jobb, selv om jeg fikk inntrykk av at byen var ganske trygg, i alle fall sammenlignet med Oslo.
Nyttig livserfaring
Hva har du lært etter jobbpraksisen i Tadsjikistan gjennom IAESTE? Har det vært nyttig?
– Jeg opplever i alle fall at jeg er mye mindre skeptisk til store kulturforskjeller enn jeg var tidligere, og at kommunikasjon med mennesker fra andre kulturer på en eller annen måte glir glattere enn tidligere, sier Strand.
