Entreprenøren som vedlikeholdt disse væskelåsene på Statfjord C hadde mangelfull mekanisk kompetanse, ifølge Petroleumstilsynet. Fra disse lakk det ut store mengder olje i januar. (Bilde: Petroleumstilsynet)

Statfjord C

Fra disse væskelåsene lakk 40 kubikkmeter olje i sjøen

Ptil fant alvorlige brudd på regelverket på Statfjord C.

Ptil har påvist alvorlige brudd på regelverket etter en oljelekkasje på Statoils Statfjord C-plattform.

26. januar i år gikk 40 kubikkmeter olje i sjøen på grunn av en lekkasje da olje skulle overføres fra Statfjord A til Statfjord C.

Den direkte årsaken til lekkasjen var at en ventil til en lastepumpe som skulle vedlikeholdes ikke holdt tett.

Klokken 03:30 gikk det generell alarm på plattformen og mannskapet ble mønstret til livbåtene. Produksjonen på plattformen var stengt i fire dager på grunn av hendelsen.

Les også:  Sjekk ut vårt gigantiske multimedierigg fra Statfjord B

Etterforskning

Politiet dro sammen med Petroleumstilsynet ut til innretningen dagen for å etterforske lekkasjen. Ptil offentliggjorde mandag granskningsrapporten etter oljeutslippet på Statfjord C.

Tilsynet fant til sammen seks avvik på plattformen.

Statoil har nå fått varsel om pålegg etter Ptils granskning av lekkasjen.

Ptil har blant annet påvis svakheter i design i et dreneringssystem som ytterligere er blitt svekket gjennom modifikasjon.

Det ble også påvist at entreprenører som hadde vedlikeholdt væskelåser på plattformen hadde mangelfull mekanisk kompetanse.

Les også: Her er det topptunge ONS-programmet

Politiet og Petroleumstilsynet dro dagen etter lekkasjen ut til Statfjord C for å etterforske hendelsen. Håkon Jacobsen

Kritiske til Statoil-granskning

Statoil lagde en egen granskningsrapport etter lekkasjen. Petroleumstilsynet er kritisk til Statoils egen granskning av hendelsen.

– Statoils egen granskning tar ikke i tilstrekkelig grad tak i bakenforliggende årsaker til hendelsen, forteller pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil til Teknisk Ukeblad.

I Ptil undres de hvorfor Statoil ikke har tatt tak i dette, fordi de har hatt liknende hendelser hvor feil og mangler i forbindelse med isolering av utstyr har blitt avdekket tidligere.

Statoils egen gransking går heller ikke inn på årsakene til at svakheter i opprinnelig design og modifikasjoner av dreneringssystemet ikke har blitt avdekket gjennom drift og vedlikehold av anlegget.

De er heller ikke enige i hvordan selskapet har klassifisert lekkasjen.

– Statoil deler lekkasjen på 20,8 kg/sek opp i utslipp til sjø og hydrokarbonlekkasje på innretningen. Etter vår vurdering må lekkasjeraten være uavhengig av hvor hydrokarbonene til slutt tar veien, sier hun.

Les også: Nytt krav kan gjøre et oljefelt to milliarder dyrere å bore

– Hendelsessted ikke intakt

Ptil kommenterer også at Statoil iverksatte tiltak på hendelsesstedet som skal ha gjort etterforskningen vanskeligere. Blant annet hadde man startet modifikasjon av systemet og det var vanskelig å dokumentere hvordan tilstanden på systemet hadde vært under lekkasjen.

«Det innebærer at hendelsesstedet ikke var intakt, og det vil ikke kunne la seg gjøre å få full vishet om årsakene til hendelsen», skriver Ptil i granskningsrapporten.

Les også:

Skuffende Hoop-kampanje for Statoil

Slik vil de bruke bølgekraft til å omdanne saltvann til ferskvann

Derfor øker CO2-utslippene på norsk sokkel