Teknisk Ukeblad presenterte tidligere denne uken en undersøkelse fra Manpower som konkluderte med at balansen mellom tilbud og etterspørsel etter ingeniører og sivilingeniører har blitt langt bedre i løpet av finanskrisen.
Les saken: – Norge har nok ingeniører
Lav ledighetIfølge statistikken til Nav er den gjennomsnittlige arbeidsledigheten for gruppen ingeniører og teknikere så langt i år på 1,4 prosent. For sivilingeniørene er arbeidsledigheten på 1,0 prosent.
I absolutte tall var det ved utgangen av mai 770 ledige ingeniører og teknikere, og 535 ledige i gruppen sivilingeniører og sivilarkitekter. Det var cirka 100 færre ledige ingeniører i mai sammenliknet med januar, og også noen færre ledige sivilingeniører.
Til sammenlikning var arbeidsledigheten i toppåret 2008 på i snitt 0,5 prosent for begge gruppene. Likevel konkluderte Nav i den såkalte Bedriftsundersøkelsen tidligere i år med at stramheten i ingeniørmarkedet var relativt stor, men varierende etter sektor.
Strammest i bygg
Strammest var det for sivilingeniører i bygg- og anleggsnæringen, hvor Nav anslo en mangel på 750 personer i 2010, 10,7 prosent av de sysselsatte i næringen.
Lavest var behovet for ”andre sivilingeniører”, dataingeniører og elkraftingeniører, hvor behovet i alle næringene var anslått til under to prosent av de sysselsatte.
– Det er fortsatt mangel på en del ulike typer ingeniører og sivilingeniører, men mangelen er en god del lavere enn for eksempel i 2007. Da hadde vi en mangel på rundt 13.500 ingeniører, sivilingeniører, realister og programmerere. I vår var mangelen nede i cirka 5.500, sier rådgiver Johannes Sørbø i Nav.
Doblet ledighet
Han påpeker imidlertid at ledigheten fortsatt er veldig lav for denne yrkesgruppen.
– Den er nok enda lavere for lærere og i en del akademiske yrker, men det er ikke mange grupper som har så lav ledighet som ingeniører og sivilingeniører. Samtidig har ledigheten doblet seg siden 2008, så det har vært en forverring også der, sier Sørbø.
Ledigheten har likevel gått noe ned de siste månedene.
– Samtidig er det nok riktig at det er større press etter en del andre yrker, og sjåfører har også kommet høyt ut i våre undersøkelser de siste årene, sier Sørbø.
Les også: Slik blir de gode ingeniører
Generasjonsskifte i oljebransjen
Også Oljeindustriens landsforening mener det fortsatt er en viss mangel på ingeniører. Thina Hagen, fagsjef for kompetanse i OLF, sier at det er litt søkt å sammenlikne med ekstremåret 2008.
– Da var det veldig høy aktivitet i olje- og gassbransjen, veldig høy oljepris, og vanskelig å få tak i ledige ingeniører i markedet. Dermed vil det nok være en del forskjell på situasjonen i dag. Samtidig er det store kull som snart går av med pensjon, og ikke nok teknologer i nye kull til å fylle disse stillingene. Vi tror ikke ingeniørkrisen vi så i 2007 og 2008 vil ta slutt i løpet av de neste årene, noe som betyr at det stadig vil være behov for flere ingeniører, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Mer teknologi
Hun peker på at det stadig blir mer teknologi i samfunnet.
– Noen må utvikle denne teknologien, og noen må drifte og forstå den. Dette er i stor grad ingeniører, og å sammenlikne med 2008 blir derfor vanskelig: Isolert sett vil det være behov for ingeniører i årene framover, sier Hagen.
Les også:
PensjonisterAdministrerende direktør Vibecke Hverven i Sweco, som nylig hanket inn hele 50 ingeniørstudenter på sommerjobb, sier til Teknisk Ukeblad at de ser behov for ingeniører på en rekke fagfelt.
– Her kan for eksempel vann- og avløpsteknikk nevnes, hvor det allerede er en brist som vil vokse fremover, siden mange vil gå av med pensjon de nærmeste årene. På jernbanesiden har Sweco med seg sine svenske kolleger på noen av prosjektene, og det vil forhåpentligvis bli økte investeringer i årene fremover og dermed fortsatt behov for å se utenfor Norges grenser etter ingeniører, sier Hverven.
Hun sier at det er enklere å få ansatte kvalifiserte nyutdannede i dag.
– Vi skulle imidlertid fortsatt ønske oss mange flere av de som har vært ute i arbeidslivet en stund. De har nyttige erfaringer fra et rådgiversynspunkt, sier Hverven.
