I mars godkjente myndighetene utbyggingsplanene for CO2-lageret i Nordsjøen. Med en prislapp på 6 milliarder kroner skal første fase av lageret står klart til å ta imot CO2 fra industrien før sommeren i 2024. Det vil da ha en kapasitet til å ta imot 1,5 millioner tonn CO2 i året.
Men Northern Lights har en rekke intensjonsavtaler med selskaper og bedrifter i Norge og resten av Europa. Til sammen representerer disse utslipp – og potensial til å lagre – på 48 millioner tonn CO2 i året, mer enn det som lagres globalt i dag.
Det store spørsmålet blir dermed hvor lenge Northern Lights kan vente før de må utvide lageret sitt.
– Det er et godt spørsmål, et spørsmål vi sliter med hver dag, sier Sverre Overå, prosjektdirektør i Northern Lights.
Fortsatt en del usikkerhet
Overå forklarer at tallet på 48 millioner tonn CO2 er et de har kommet frem til ved å vurdere sannsynligheten i prosjektene til de selskapene de er i kontakt med.
– Vi snakker med mange, og en del av aktørene har en viss usikkerhet, for eksempel knyttet opp mot delfinansiering, hvor de søker om støtte enten nasjonalt eller fra EU. Så dette tallet handler om vår vurdering av hvor sannsynlig det er at de får det til, og i hvor stor størrelsesorden, forklarer Overå.
Han understreker at dette nødvendigvis er langt utenfor det Northern Lights kan tilby av lagringskapasitet, både i fase 1 og fase 2.
Mens første fase av lageret har kapasitet til å ta imot 1,5 millioner tonn CO2 årlig, har de planer for en mulig utvidelse til 5 millioner tonn i året i fase 2.
Industripartner i Langskip-prosjektet, Norcem, skal fange 400.000 tonn CO2 i året fra sin sementfabrikk i Brevik. Dersom Fortum Oslo Varme får støtte fra EU, og får realisert sitt bidrag i Langskip-prosjektet, som også er på rundt 400.000 tonn i året, vil halvparten av kapasiteten i første fase alt være brukt opp.
Når en fase 2 eventuelt skal bygges ut er det foreløpig ikke tatt en avgjørelse på.
– Vi kan se på dette som en klar indikasjon på at vi nærmer oss en situasjon hvor det er naturlig å se på CCS som en løsning, og hvor vi må se på om vi skal skalere dette opp til en industriell løsning som kan vokse utover det første Northern Lights-anlegget, påpeker prosjektdirektøren.
Fangst og lagring i parallell
Overå forklarer at de har startet med studier for hvordan en realisering av fase 2 kan foregå. Samtidig er han klar på at tilbud og etterspørsel må vokse frem samtidig.
– Dette med Langskip er på denne måten en veldig god idé, fordi prosjektet bringer både fangst og lager frem i parallell. Det er ingen som fanger CO2 i dag, fordi det ikke er noe sted å ha det, og da forsvinner mye av vitsen, understreker han.
På samme måte ønsker Northern Lights å ha etablerte kundeforhold, før de går videre.
– Før vi har det er det vanskelig å forsvare å bygge mer lager. Det må gå fremover i parallell og være driveren. Vi ser at det nå er flere som ser på dette som en reell mulighet, hvor fangst av utslippene er bærekraftig, til en kostnad som ikke er avskrekkende. Vi har derfor håp om flere konkrete avtaler, som kan rettferdiggjøre at vi setter i gang med fase 2. Men de tingene henger tett sammen, poengterer Overå.
Flere intensjonsavtaler
Northern Lights har allerede en rekke intensjonavtaler med selskaper som ønsker å fange CO2 og deponere den i lageret i Nordsjøen.
Sist ut var industriklyngen bak Borg CO2, som fredag kunne fortelle at de har inngått en slik avtale. Industriklyngen står for årlige utslipp av nesten 700.000 tonn CO2, og prosjektet ser på mulighet for fangst og lagring av opptil 90 prosent av utslippene, som da tilsvarer 630.000 tonn.
Høsten 2019 signerte de syv første industriselskapene intensjonsavtaler. Også Microsoft vil samarbeide med Northern Lights om lagring av CO2 under Nordsjøen, og signerte en intensjonsavtale i fjor høst.
I mars ble det dessuten kjent at de i samarbeid med Climeworks fra Nederland ser på muligheten for å fange CO2 direkte fra lufta i Norge, og lagre den i CO2-lageret.
