Ved Universitet i Århus har det blitt forsket på hvordan forskere blir fremstilt på filmlerretet.
Kultur- og vitenskapshistorikerne Laura Søvsø Thomasen og Kristian Danielsen har funnet ut at forskere har en langt fra nøytral rolle i filmhistorien.
Mange er enten skurker eller helter, i motsetning til matematikere som ofte blir vist på film som geniale mennesker utenfor samfunnet.
Den hvite amerikaneren
Den danske filmstudie "Fra laboratoriet til det store lærred" er basert på en tysk undersøkelse av 222 filmer (fra 1930-tallet og fram til i dag) hvor vitenskap spiller en viktig rolle i filmmanuset.
Tyskere fant ut at den erketypiske forskeren på film er en hvit amerikansk mann mellom 35 og 49 år.
Vitenskapsyrket på film er ikke særlig dominert av kvinner. Kun 18 prosent av forskere var kvinner.
Geologer er helter
Geologer, astronomer og zoologer er de mest positive helteforskerne. De blir fremstilt i med eventyrlyst, høy moral og et ønske om å redde verden.
Som oftest reiser de ut på ekspedisjoner i Indiana Jones-stil og bidrar positivt til å bekjempe de onde kreftene.
Verre er det for biologer og genforskere, som veldig sjeldent er snille på film. Et eksempel er filmen "Dr Jekyll & Mr Hyde", hvor den snille vitenskapsmannen forvandles til et ondt og umoralsk menneske.
Det er fordi han utvikler en drikk som får frem den onde siden i ham, og som vil drepe og skade andre.
Isolert forsker er en skurk
Et annet interessant funn i den danske undersøkelsen er at sosiale forskere som jobber tett sammen med andre kolleger i et godt faglig fellesskap blir illustrert som helter.
Den slemme forskeren er ofte utenfor samfunnets kontroll og lever i isolasjon. Skurken har brutt med omverdenen og ønsker å ødelegge for alle andre, som for eksempel i filmen om uhyret Frankenstein som eksperimenterer i et avsidesliggende slott.
Han driver med uetisk forskning som ikke blir kvalitetssjekket av sine kolleger.
Fra helt til superhelt
Forskerens filmrolle har utviklet seg i en positiv retning de siste ti årene.
Forskeren er ikke lenger bare en helt, men superhelt. Et godt eksempel på det er den teknologisk avanserte forskeren i "Ironman", industrimilliardæren Tony Stark, som bygger en drakt av stål og blir en superhelt.
Søvsø Thomassen stiller seg undrende til det, og skriver:
– Vitenskapsmannens nye superheltstatus kan synes paradoksal i en tid hvor forskeren som enkelt individ har et spesialisert yrke som man ikke forbinder med heltegjerninger. Kanskje man nå nettopp derfor søke tilbake til film for å finne det magiske ved forskere og vitenskapen.
