Forsker Sara Anastasio mener det kan være lønnsomt å skifte ut asfalten med en annen type på de mest trafikkerte strekningene.
– Men dette er et svært komplisert tema, sier Anastasio ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU.
Professor og veileder Inge Hoff fra samme institutt mener det også kan være relevant å skifte ut asfalten på strekninger der det er mindre trafikk så lenge klimaet har stor betydning for holdbarheten.
Anastasio har påvist at nedbør spiller en stor rolle for holdbarheten. Piggdekk spiller også en stor rolle, mens salt ikke betyr like mye som tidligere antatt.
Les også: – Bedre veier gir ALLTID mer kø
Store beløp
Nå er det vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye vi kunne spare. Men i år brukes 1,2 milliarder kroner på fornying av veidekket på riksveier alene. I tillegg kommer kommunale og fylkeskommunale veier.
– Vi snakker kanskje om 2-3 milliarder kroner til legging av nytt veidekke hvert år, anslår professor Hoff.
Om levetiden på veidekket forlenges med 10 prosent i snitt, som tilsvarer et år eller to, kan du dermed spare 200-300 millioner kroner i året. Men det er et røft anslag, og det er mange faktorer som spiller inn.
For det er ikke bare asfalten som avgjør. Spesielt på eldre strekninger kan veiunderlaget spille en stor rolle når det gjelder hvor raskt veien slites ned. Om veiunderlaget er dårlig, får du mindre effekt av å bytte ut asfalten som ligger oppå.
Sjekk kartet: Sjekk kartet: Her kommer det ny asfalt i år
Vann ødelegger mest
Anastasio er asfaltekspert, og jobber for tiden som stipendiat NTNU. Hun forsvarte avhandlingen sin 28. mai. Selv har Anastasio forsket på ulike materialer som kan brukes som veidekke.
– Du må finne den rette balansen, påpeker hun.
Hun lager materialer. Deretter ødelegger hun dem. Anastasio har tidligere vunnet en konkurranse i Nordisk vegforbund for sitt arbeid med ulike asfaltblandinger.
Forskningen hennes viser at vann er noe av det mest ødeleggende for asfalten. Nedbøren ødelegger sammensetningen av den. Men nedbøren er ikke den eneste utfordringen for den som skal bygge vei i Norge.
– Asfalt kan vare i 20 år, men du er jo nødt til å holde den ved like, sier Anastasio.
Den samlede offentlige veilengden i Norge var i 2008 rundt 93.000 kilometer. I tillegg fantes 126.000 kilometer private veier. Dette skal altså holdes i orden av en befolkning som ikke ennå har passert 5,2 millioner. Selv om vedlikeholdet har økt i det siste har vi fortsatt et betydelig etterslep.
Å legge veier i Norge byr på utfordringer som andre land ikke trenger å bry seg om. Vi har store temperaturforskjeller. Om vinteren kan det ofte bli 20 eller til og med 30 minus flere steder. Om sommeren kan det gjerne bli 20-30 grader pluss, og asfalten blir mye varmere enn det igjen, gjerne 50-60 grader.
Rapport: Rapport: Vi bygger veier uten å se på lønnsomhet
Piggdekk – igjen
Dessuten kjører mange av oss fremdeles rundt med piggdekk om vinteren.
– Du ser det på sporene i asfalten om vinteren. De skyldes i stor grad piggdekkene, sier Anastasio.
Anastasio har dessuten funnet at salt ikke er så ille som tidligere trodd, men saltet fører til en fuktigere veibane, så det tærer også indirekte på veidekket.
London pusses opp: London pusses opp: Se de enorme infrastrukturprosjektene
Få forskere
Anastasio har ingen tro på at hun på egen hånd kan finne en asfalt som vil fungere ideelt under norske forhold. Hun er en av de svært få som forsker på asfalt i Norge. Nettopp det er et av problemene.
Mange vil ha bedre veier, men samtidig må vi finne asfalt som er bedre egnet til å stå imot de spesielle utfordringene du finner her. Dermed trengs det forskning. Statens vegvesen og Avinor har sponset doktorgradsarbeidet. Men de få asfaltforskerne skulle nok gjerne ha hatt flere kloke hoder som kunne ha hjulpet til.
De samme partnerne har også finansiert en toårig post doc-stilling for Anastasio. Derfor kan hun fortsette å forske på ny asfalt. Det bør være vel investerte penger.
Les også: Nå blir det vanskeligere å få bilen gjennom EU-kontrollen
