ENERGI

Fornybar energi vokser i rekordfart tross pandemien

Verdens energiforbruk har falt under pandemien, men fornybar energi fortsetter å vokse. Allerede i 2025 kan dette være den største kilden til elektrisitet.

IEA anslår at fornybare kilder vil står for en tredel av verdens elektrisitetsproduksjon innen 2025. Nesten halvparten av dette vil være vannkraft, men sol og vind vokser svært raskt.
IEA anslår at fornybare kilder vil står for en tredel av verdens elektrisitetsproduksjon innen 2025. Nesten halvparten av dette vil være vannkraft, men sol og vind vokser svært raskt. Foto: Mona Strande
10. nov. 2020 - 11:20

Det viser anslagene for den globale energibruken i en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Sol-, vind- og vannkraft kan samlet sett gå forbi kull, som i mange år har vært den viktigste energikilden ved strømproduksjon.

– I 2025 vil fornybar energi være verdens fremste kilde til elektrisitet, noe som avslutter fem tiår med kullkraft som den viktigste energikilden, sier IEA-sjef Fatih Birol, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Mens kullkraft er en av verdens største kilder til utslipp av CO₂, har fornybar energi svært lave utslipp. De ventede endringene i energiproduksjonen vil derfor bremse de globale klimautslippene.

Koronakrisen

IEA anslår at fornybare kilder vil står for en tredel av verdens elektrisitetsproduksjon innen 2025. Nesten halvparten av dette vil være vannkraft, men sol og vind vokser svært raskt.

Byrået påpeker at utviklingen har gått i rekordfart også under koronapandemien, som har ført til en kraftig reduksjon i bruken av fossil energi.

I 2020 har verden hatt et fall i den globale energietterspørselen på 5 prosent, det største siden andre verdenskrig. Likevel venter IEA en 7 prosents vekst i elektrisiteten som produseres med fornybar energi.

Historisk utslippsfall

Siden bruken av kull og olje har falt dramatisk under koronakrisen, har også de globale klimautslippene gått kraftig ned i år.

IEA har anslått at nedgangen vil bli på 7 eller 8 prosent. Noe lignende har aldri skjedd siden utslippene begynte å skyte fart under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet.

Utslippene ventes imidlertid å gå raskt opp igjen når koronakrisen er over.

olceller installeres på taket av et bolighus i utkanten av Indias hovedstad New Delhi. Mens utslippene i India vokser kraftig, bidrar solceller til å bremse utslippsveksten på verdensbasis
Les også

Fornybar energi bremset utslippsvekst

– Politisk usikkerhet

Hovedårsaken til at sol- og vindkraft vokser så fort, er at kostnadene ved disse energikildene har sunket kraftig i takt med den teknologiske utviklingen.

Men offentlige subsidier spiller også en viktig rolle. Både i Kina og USA – verdens desidert største utslippsnasjoner – vil viktige subsidieordninger etter planen utløpe de neste par årene.

I utgangspunktet venter IEA derfor at den globale fornybarveksten vil gå litt ned i 2022.

– Fornybar energi er motstandsdyktig mot koronakrisen, men ikke mot politisk usikkerhet, sier Birol.

Hvis subsidiene i stedet opprettholdes eller styrkes, både i Kina, USA og andre land, kan sol- og vindkraft få en kapasitetsvekst på hele 25 prosent i 2022.

Skjerper klimamål

I løpet av det siste året har først EU, og deretter Kina, Japan og Sør-Korea, satt nye mål om såkalt netto nullutslipp. Joe Biden vil innføre et tilsvarende mål for USA når han overtar som president.

Dette betyr at landene vil forsøke å kutte eller kompensere for alle sine klimautslipp. Kina vil gjøre dette innen 2060, mens de andre landene har satt 2050 som mål.

IEA tror målsettingene vil bidra til at fornybar energi tas i bruk i enda større fart. Nøyaktig hvor stor effekt de nye ambisjonene vil få, er det for tidlig å si.

Allerede i 2035 vil tilbudet på gass overstige etterspørselen i EU, konkluderer en ny rapport som flere miljøorganisasjoner står bak.
Les også

Miljøorganisasjoner: EU trenger ikke mer norsk gass

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.