Henning Frydenlund Hansen forsvarte forrige fredag sin doktoravhandling, hvor teorier og metoder fra fysikk blir brukt for å beregne formuesfordelingen i Norge.
Gjennom å estimere den såkalte Pareto-eksponenten, som er et mål på fordelingen av goder i et samfunn, viser han at overklassen i Norge drar fra resten av befolkningen.
Les også:
<–article id="132539">- Spill på rettferdighet
Historie
– Jeg tror dette kan skyldes at Norge historisk sett ikke har hatt en rik overklasse og adel slik som i mange andre land, og derfor har hatt en mer egalitær fordeling. Men det virker som om jappetiden og forlengelsen av denne er i ferd med å gjøre oss til et samfunn mer likt andre vestlige land, sier fysikeren.
Mennesker og atomer
Hva har dette med fysikk å gjøre? Ifølge Frydenlund Hansen finnes det likheter mellom atomer og mennesker på makroplanet.
Prinsippet om virrevandring, en viktig byggesten i fysikken, sier at atomer beveger seg helt tilfeldig. Likevel kan vi observere lovmessige mønstre, som for eksempel at en dråpe blekk i et vannglass etter hvert vil blande seg ut i vannet.
Den samme tankegangen ligger til grunn i forhold til å studere relasjoner mellom mennesker, hevder Frydenlund Hansen.
Kollektiv effekt
– Poenget er at studier av oppførselen til et enkelt atom eller person ikke nødvendigvis sier noe om de kollektive effekter av samhandlingen. Det er mange trekk ved store systemer som vi ikke kan forklare ved å ta utgangspunkt i oppførselen eller intensjonene til hver enkelt person, forklarer Frydenlund Hansen.
På begrensede områder som aksjehandel og en del politiske saker er det naturlig å ta utgangspunkt i at mennesker opptrer rasjonelt, og da kan vi lage modeller basert på tall og fysiske lover.
– Men å modellere for eksempel kjærlighet og annen irrasjonell atferd er noe helt annet, humrer han.
Les også:
Kollektive effekter
Ideen om kollektive effekter blir i økende grad brukt av fysikere for å analysere sosiale relasjoner, men det var først på midten av 1990-tallet at man virkelig begynte å bruke fysikk på denne måten, forteller en av opponentene, professor Janos Kertesz fra Budapest University of Technology and Economics.
– Det har vist seg å være fellestrekk mellom store nettverk, enten det er snakk om biokjemiske reaksjoner i en celle, internett, eller sosiale relasjoner mennesker. Dette er et spennende felt innenfor fysikken som blir stadig mer utbredt, sier Kertesz.
Grenser viskes ut
I tidligere tider var det få klare skiller mellom forskjellige fagdisipliner, hvor samme person gjerne jobbet med innenfor mange forskjellige disipliner. De siste hundre årene har grensene blitt veldig tydelige, men dette er i ferd med å endre seg, tror Frydenlund Hansen.
– Hvordan har forskningen din blitt mottatt i fagmiljøet på NTNU?
– Noen vil vel si at dette ikke er ”ekte” fysikk, men jeg er av den oppfatning at å være fysiker er å bli lært opp til å angripe spørsmål på en bestemt måte, enten de dreier seg om fundamentale partikler eller sosiale systemer slik som i mitt tilfelle.
– Jeg har også vært så heldig å ha en veldig åpen veileder, Alex Hansen, som har latt meg holde på med det jeg vil, sier Frydenlund Hansen.
Lite på Dragvoll
Det er tydelig at den ferske doktoren har troen på en tverrfaglig tilnærming til forskning, gjerne på tvers av tradisjonelle linjer. Men fagre ord om tverrfaglighet til tross, han har sjelden vært på samfunnsfagbastionen Dragvoll for å diskutere med samfunnsvitere.
– Det er viktig å være ydmyk ovenfor andre fagmiljøer, og det er mitt ansvar å gjøre mine resultater og ideer tilgjengelig for samfunnsvitere. Jeg kan ikke forvente at de skal løpe ned døren min, sier Henning Frydenlund Hansen.
For som NTNUs ferskeste doktor avsluttet sin innledning på disputasen: Fysikerne vet ikke alt, de heller.
Vil ha nobelpris for ingeniører
