Utbyggingskrav TEK17

Forbudt for kommunene å kreve nullutslipp og plusshus av utbyggerne

Kommunene kan ikke kreve hverken nullutslipp eller plusshus i reguleringsplaner eller som forutsetning for byggetillatelse.

Slik ser Bodø kommune for seg at den nye bydelen kan bli, når dagens flyplass er flyttet. Det er et stort MEN: Med dagens regler kan ikke kommunen kreve verken plusshus eller nullutslipp. Alt som er bedre enn gjeldene TEK17 krever privatrettslige avtaler og enighet mellom alle parter.
Slik ser Bodø kommune for seg at den nye bydelen kan bli, når dagens flyplass er flyttet. Det er et stort MEN: Med dagens regler kan ikke kommunen kreve verken plusshus eller nullutslipp. Alt som er bedre enn gjeldene TEK17 krever privatrettslige avtaler og enighet mellom alle parter. (Illustrasjon: Bodø kommune)

Kommunene kan ikke kreve hverken nullutslipp eller plusshus i reguleringsplaner eller som forutsetning for byggetillatelse.

Det har både Bodø og Elverum kommuner merket på kroppen. I Elverum er en ny bydel med boliger, skole og barnehage under utvikling, med høye klima- og miljømål. Kommunen ønsker å stille krav til byggene som går ut over gjeldene tekniske forskrifter, TEK17, men det finnes ikke hjemmel i plan- og bygningsloven til slike krav.  En annen ambisjon er å lage løsninger for optimal utnyttelse av lokalprodusert energi, men også her støter de på begrensinger.

– Vi ser for oss at lokalprodusert energi kan fordeles mellom skolen og barnehagen, som skal bruke energi på dagtid, og boligene, som trenger energi på kveldstid. NVE åpner for at slike løsninger kan testes i en pilotperiode. Men det gjelder kun for fem år, og det er ikke mulig å regne store investeringer inn på så kort tid, sier Anna-Thekla Tonjer, prosjektleder for den nye bydelen Ydalir i Elverum Vekst.

Omgår regelverket

På Kongsberg åpnet nye Vestsiden ungdomsskole tidligere i år. Skolen har fått miljøpris, den er bygget som plusshus, og har energioverskudd. Da dukket vanskelighetene opp, det er ikke tillatt å sende mer enn 100 kW ut på nettet.

– Da tok vi kontakt med Glitre energi og spurte om vi kunne splitte abonnementet i to. Da kan vi selge 2x100kW lovlig i stedet for å kaste bort grønn overskuddsenergi, sier energiingeniør Hallvard Benum i Kongsberg Kommunale Eiendom.

Han sier at da må de bygge om hovedtavlen, en kostnad på noen titusener. Foreløpig har Kongsberg  ikke omgått regelverket ved å splitte abonnementet.

– Vi kommer til å søke NVE om dispensasjon, det er jo helt vanvittig å kaste bort mengder av kilowattimer på grunn av regler. Teknikken er ingen utfordring. Klima og miljøministeren besøkte skolen da den ble åpnet, jeg tok opp problemstillingen med ham. Jeg tror at det blir ryddet opp, sier Benum.

Klima- og miljøambisjonene til norske kommuner motarbeides av regelverket. Det merker både Anna-Thekla Tonjer fra Elverum (til venstre) og Rakel Hunstad fra Bodø. Ingen av dem har andledning til å stille de kravene de mener er riktige overfor utbyggere. Foto: Joachim Seehusen

Flere hindringer

Fra Bodø har Rakel Hunstad tilsvarende erfaringer. Hun sitter som prosjektleder med ansvar for forskning, utvikling, innovasjon og næringsutvikling i Bodø kommune.

Et av de største utviklingsprosjektene i Bodø og regionen er flytting av flyplassen. Da frigjøres 2 900 dekar til en helt ny bydel. Dette er et langsiktig prosjekt over flere tiår, før noe by- og næringsutvikling kan finne sted må den nye flyplassen stå ferdig i 2025/2026.

– Vi har identifisert en rekke regelhindringer for å bygge for null utslippsområder. Spesielt plan og bygningsloven og energiloven setter kunstige grenser. De er ikke laget for dagens teknologi og det er krevende å få til flyt av energi mellom bygninger innenfor et nullutslippsområde, slik at man reduserer effekttopper og totalt effektbehov med dagens regler, sier Hunstad.

Tonjer bekrefter inntrykket. Hun peker på at kommunen kun kan kreve at det bygges klima- og miljøvennlige bygg på områder de selv eier.

– Da kan vi inngå privatrettslige avtaler. Om en enkelt grunneier sier nei, så kan ikke kommunen kreve nullutslippsbygg. Det er ikke anledning til å legge bestemmelser om dette inn i reguleringsplanene.

Les også

Sammen om kartlegging

Nå har NTNU, Sintef, kommunene Bodø, Bergen, Bærum Elverum, Oslo, Steinkjer, Trondheim og Trøndelag fylkeskommune, samt en rekke private aktører, NVE, Direktoratet for byggkvalitet og Statsbygg gått sammen i forskningssenteret for miljøvennlig energi, Zero emission neighbourhoods in smart cities (ZEN). Et av målene er å kartlegge alle hindre som finnes i forskrifter, lover og regler.

– Om ett års tid vil vi være ferdige med kartleggingen i dette ZEN-prosjektet og for eksempel kunne legge frem forslag til endringer for myndighetene, sier Hunstad.

Og det er store energimengder som ligger i potten. Nina Holck Sandberg, forsker ved NTNU og Sintef, har sammen med NTNU-kollegaer gjort beregninger som viser at selv de mest forsiktige anslagene vil spare 7 TWh. Det mest ambisiøse anslaget gir ytterligere 32 TWh, til sammen 39 TWh. Av dette er 31 TWh elektrisitet mens 8 TWh er bio og fjernvarme.

Umulige sparemål

– Med dagens lovverk er det ikke mulig å nå disse målene, det vil kreve endringer i forskriftsverket både for bygg og utveksling av lokalt innsamlet energi med nabobygg og strømnettet, sier Terje Jacobsen, forskningsdirektør ved Sintef Community.

Norges bygningsmasse er nå knapt 400 millioner m2, dette vil vokse med 20 prosent innen 2050. Dette fordeler seg på tre like deler, en tredel er bygg som ennå ikke er ført opp, en tredel er bygg som må gjennom omfattende rehabilitering og den siste tredelen er bygg som enten er nye eller nylig rehabilitert.

– Det betyr at vi kan spare strøm tilsvarende det en fullt elektrifisert transportsektor vil ha behov for, men for å oppnå denne besparelsen er det helt nødvendig med rask innfasing av nullutslippsløsninger og omfattende energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, sier Sandberg.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå