Et besøk hos Abelia for noen dager siden beskriver til fulle brytningene mellom oljealderen og behov for omstilling og fremvekst av andre og nye næringer.
– Vi har brukt lang tid på å kikke ned i oljebrønnen for å se om det kan være mer igjen – og for å finne ut hva det gjenværende kan være verdt, sa Håkon Haugli under AbeliaOpen på torsdag i forrige uke.
Abelia-sjefen har utvilsomt rett. Gjennom flere tiår har vi blitt foret med prognoser og meldinger om hvor mye olje nasjonen kan regne med å pumpe opp de neste årene, hvor mye slantene kan være verdt og hvor lenge oljealderen vil vare.
De mange prognosene fra oljeselskapene og myndighetene har styrt nasjonens forhåpninger om hva vi kan vente oss av velferd, goder, skatter og innstramminger.
Fra olje til kunnskap
Abelia sier klart og tydelig at vi nå må satse på mennesker, kunnskap, entreprenørskap og digitalisering. Vi må omstille oss fra olje- til kunnskapsnasjon.
Slikt tar tid – og krever satsing. Selv om Haugli er optimist på nasjonens vegne, må han betegnes som en bekymret optimist.
For det haster å komme i gang om vi skal etablere nye og betydelige næringer og industrier før oljen går ut på dato. Det kan hende tiden renner ut.
Haugli fikk uventet raskt svar fra påfølgende taler, næringsminister Monica Mæland. Riktignok støttet hun helhjertet opp under Abelias varsko om nødvendig akselerasjon av nye satsinger.
Med klar tale og velfunderte politiske mål og tiltak for å få flere nysatsinger på fote. Men støtten ble fulgt av en mugge iskaldt vann – som hun helte resolutt nedover ryggen på Haugli:
– Vi skal leve av oljen lenge. Veldig lenge, slo hun fast, på sitt mest bestemte vis.
Mer isvann
Professor Hilde Christiane Bjørnland fra BI fulgte deretter. Hun helte imidlertid sin mugge med iskaldt vann nedover ryggen på næringsministeren.
– Tiden som annerledesland er over. Oljevelstanden er over. Vi ligger ikke an til å få en boost oppover igjen, sa Bjørnland. Vi så ikke ansiktsuttrykket til Abelias Haugli, men tipper at han satt pris på tydelige tale og støtte fra blårussen.
Også Cicero-sjef Kristin Halvorsen, som til daglig er mest opptatt av å hindre at vannet skal bli for varmt, grep til isvannet.
I likhet med Bjørnland valgte hun å helle det ned over ryggen på både næringsministeren, og i tillegg over en samlet oljebransje.
– Det kan være svært risikofylt å planlegge nye oljefelt nå, advarte hun.
– For det tar lang tid fra planlegging starter til oljen strømmer. Da kan lavutslippsamfunnet alt være her og oljen ha blitt verdiløs, nærmest smilte hun.
Kampen om å kjøle ned hverandres vyer kommer til å pågå en stund. I TU er vi ikke i tvil om at lavutslippsamfunnet er løsningen. Vi gir blant annet stempelmotoren i tradisjonell bilindustri mindre enn 20 år igjen å leve. (18 år er vårt siste anslag).
Men før vi kommer dit, er vi forberedt på å bli overrasket. For da ONS åpnet i Stavanger denne uken, var det ingen tvil om at mye har skjedd i oljeindustrien de siste par årene.
Ny teknologi vil ikke bare hjelpe oss til å gjøre verden grønn raskere enn vi trodde for bare få år siden. Utviklingen vil også hjelpe oljeselskapene med å finne mer olje raskere og rimeligere enn vi trodde da ONS sist ble arrangert i 2014.
Eksemplene er flere. Statoil annonserte mandag at Johan Sverdrup kan drives lønnsomt med en oljepris på 25 dollar fatet. Andre eksempler fra årets ONS er Tomax AS med sin Afterburner og seismikkselskapet CCG med sitt nye konsept Topseis. Begge er eksempler på ny og mer effektiv bruk av teknologi.
De kommende årene vil vi kunne få det beste fra to verdener. Rask, riktig og viktig utvikling av lavutslippsløsninger – kombinert med en enda mer effektiv oljeindustri.
For nasjonen Norge er det viktig både å tjene de pengene vi kan mens petroleumseventyret fortsatt fortelles – og å etablere nye og lønnsomme næringer for fremtidens lavutslippsamfunn.
Så får vi heller være forberedt på innimellom å måtte tåle en mugge isvann.
