– Jeg tror konklusjonen allerede foreligger. Sjøkabelalternativet har allerede blitt utredet av miljøer som tidligere har blitt definert som uavhengige, sier Ruud, som viser til at Sweco gjorde en sjøkabelanalyse i 2006.
– Deres arbeid har tidligere blitt sett på som god fisk. Nå settes det spørsmålstegn ved hvem som egentlig er uavhengig.
Ulike miljøarenaer
Ruud har undersøkt hva som gikk galt i Hardanger. Han mener at de ulike partene har spilt ulike spill.
– Det er ikke forsyningssikkerheten som har drevet prosessen. Miljø er en viktig referanse, men er det estetikk, klima eller biologisk mangfold? Partene har ikke bare vært på ulike banehalvdeler - energi versus miljø, men de har også vært på ulike miljøarenaer.
Ruud etterlyser klimaperspektivet i denne debatten:
– Hvor ble det av klima? I fjor var klima på alles lepper, nå nevnes knapt møtet i Mexico. Jeg trodde klima var viktig. Vi må gjøre klimagassreduserende tiltak, men i Hardanger vil alle heller ha mobile gasskraftverk før kraftlinjer. Og dette er landet hvor en regjering gikk av på grunn av et gasskraftverk, sukker han.
Les også: Mastesaken mot klimaks
Vil spare bort Hardanger-kraftlinje
Kablingskrav
– Hva synes du om at det ble satt ned fire utvalg for å utrede sjøkabel i Hardanger på nytt?
– Jeg synes det er prinsipielt veldig bra med ny kompetanse, og i dette tilfellet tror jeg ikke at regjeringen hadde noe valg.
Etter at de fire utvalgene ble satt ned, har det kommet krav om kabling fra andre landsdeler også.
– Jeg er bekymret for nye kablingsopplegg, fordi det skaper nye utsettelser. Vi trenger nettutvikling. Mens man i fotball har definerte omganger, så har man ikke det i energipolitikken. Det blir uendelig med ekstraomganger. En gang må man ta straffespark og bli ferdig.
– Noe skurrer
Energiforskeren etterlyser en mer fornuftig og transparent prosess.
– I dag er det ett eller annet som skurrer. I 2001 ble det for eksempel vedtatt at man skal bygge mer småkraft. Så gjør de det i Sogn og Fjordane, og samtidig øker forbruket i Møre og Romsdal som følge av nye industriprosjekt. Men linjen mellom fylkene kommer ikke. Hovedpulsåren mangler! Da føler de som har satset på småkraft seg lurt, sier Ruud, som mener at administrasjonen i departementene visste godt hva de sa ja til da Ormen Lange ble vedtatt.
– Men noen politikere ble for ivrige.
Etterlyser næringspolitikk
Ruud mener at krafteksport vil være en mer bærekraftig utvikling for Norge og Europa:
– Vi eksporterer olje og gass i bøtter og spann, og vi må tørre å tenke i tilsvarende baner på strømsiden også. Vi må ta stilling til hva vi vil med vår elektrisitet. Skal vi bruke den til industrien, eller skal den bli en ny evigvarende inntektskilde gjennom eksport? Skal vi bli et grønt batteri for Europa? Eller et grått batteri for norsk industrien, sier Ruud, og etterlyser en næringspolitikk for energibransjen.
Det savner han i dag:
– I dag er ikke norsk krafteksport underlagt næringspolitiske vurderinger. Vi er en del av et nordisk marked, men det er forsyningssikkerheten som er driveren.
Les også: – Kraftnettet risikerer hjerteinfarkt
– Galskap å bygge kraftmaster i Hardanger
Politisk selvmord
Energiforskeren mener at vi i Norge er svært flinke til å gjøre ingenting.
– Det er ingen politiker som vinner valget på høyere strømpriser. Det er et politisk selvmord. Men elektrisiteten er for verdifull til å diskuteres under den forutsetningen at prisen blir lav. Europa vil ha den og vil være villig til å betale for den. Det vil bli skikkelig god butikk og det må ikke strande på at vi ikke er villige til å diskutere pris, sier han, og fortsetter:
– Oljen og gassen vil ta slutt. Strøm til oppvarming er luksus. Vi kan i stedet tilby grønn og miljøvennlig strøm til Europa. I Tyskland er det et stort behov.
– Ikke populært
– Det vil kreve store investeringer i pumpekraftverk, nettoppgraderinger og nye utenlandskabler. I tillegg er det rimelig å anta at strømprisen vil gå noe opp. Hvem skal betale gildet? Norske strømkunder og norsk industri?
– Det er det store spørsmålet. Dette blir vanskelig og ikke populært i Norge. Kanskje er det nødvendig at strømmen blir dyrere. Kanskje må vi gå inn og vurdere en lavere pris opp til et visst strømforbruk. Slik at hytteeieren på Hafjell må betale mer for å holde oppkjørselen til hytta snøfri, enn hva tante i Gamlebyen betaler for strømmen hun trenger i panelovnen sin.
– Frykter du ikke at industrien vil flytte ut?
– 40 prosent av kostnadene ved aluminiumsproduksjonen er kraftutgiftene, men industrien har allerede et industrikraftregime. Aluminiumsproduksjonen har en næringspolitikk. Det må strømmen også få. Det trengs en næringspolitikk. Noen må legge premissene for hvordan vi skal bruke strømmen.
– Tror du det er mulig å få en folkelig aksept for krafteksport, så lenge situasjonen er som den er i Midt-Norge?
– Det blir utfordrende. Det blir vanskelig å få aksept for økte kostnader og det kan bli aktuelt med en form for kompensasjon for de som merker kostnadene mest.
Les også: Vurderer kabel i Ørskog
