SYKT NETT: Statnett-sjef Auke Lont sier kraftnettet har høyt blodtrykk og trenger snarlig behandling. (Bilde: Øyvind Lie)

– Kraftnettet risikerer hjerteinfarkt

  • Kraft

På Paretos årlige konferanse for kraftbransjen i går advarte Statnett-sjef Auke Lont om at det norske kraftnettet er i ferd med å få hjerteinfarkt, og varslet at Statnett tar rollen som lege.

– Vi er i ferd med å møte en slags vegg. Vi har hatt en lang periode med fallende investeringstakt på nettsiden, mens forbruket er på vei opp. I 2010 ender vi på 130 TWh, som er rekord, sa Lont.

– Når vi ikke investerer, må vi utnytte systemet stadig mer. Man kan si at det er positivt på den måten at enhetskostnadene går ned. Men så kommer det til et punkt hvor det ikke helt går i hop, sa Lont.

Les også: Statnett om Hardangerfjorden: <br/> – Autostrada på bunnen

– Ingen systematikk

Som et eksempel på det nevnte han de to mobile gasskraftverkene som er bygget i Midt-Norge.

– Det er et nødtiltak for å kompensere for at det ikke er blitt drevet noen systematisk nettutbygging på kanskje 15 år. Vi er i ferd med å møte veggen og må få takten opp takten på nettutbyggingen og bygge neste generasjons sentralnett, sa Lont.

Les også: – Norge blir ikke storeksportør av fornybar energi

Hjerteinfarkt

Statnett planlegger å investere opp mot 40 milliarder kroner på utbygging og oppgradering av nytt strømnett i Norge frem mot 2020.

– Noen sier at så lenge strømmen er der så går det vel bra. Men det er som når pasienten har høyt blodtrykk så går det greit. En dag kan det komme et hjerteinfarkt. Det er noen faresignaler og vi er på en måte legen som sjekker systemet og sier hva som foregår, sa Lont.

Les også: Åpner for Hardanger-kabel

Lever farlig

Han viste til at frekvensen i det norske nettet skal være 50 hertz, og ikke gå under 49,9 hertz eller over 50,1 hertz. Hvis avviket blir for stort, vil ikke elektriske apparater fungere.

– Vi måler avvikene, og antall frekvensavvik øker. Det er noe vi tar meget alvorlig. Vi lever litt farligere enn vi gjorde før, sa Statnett-sjefen.

Les også: – Kraftbransjen må vinne byene

Ulike priser

Han viste også til at antall dager med ulike priser i Norge om vinteren har gått fra om lag 20 prosent i perioden 2001-2003 til om lag 70 prosent av tiden nå.

– Det mangler noe strukturelt, pasienten trenger kanskje noen bypassoperasjoner, sa Lont.

Når det bygges mer nett, vil flaskehalsene mellom landsdelene fjernes og prisene vil utjevnes.

Les også: Vurderer kabel i Ørskog

Risikerer strømbrudd

Som et tredje eksempel på at pasienten er syk nevnte Lont at antall timer der nettet drives på en måte som gir strømbrudd hvis én linje faller ut i det såkalte BKK-området rundt Bergen, har økt fra 106 i 2005 til 1.700 i 2010.

– Den samme tendensen ser vi også i andre deler av landet. Vi har ikke tilfredsstillende forsyningssikkerhet, sa Lont.

Det norske nettet skal i utgangspunktet driftes på en måte som gjør at det ikke blir strømbrudd hvis en enkelt strømlinje faller ut. Dette prinsippet kalles N-1.

Lont påpekte også at en stadig større del av Statnetts inntekter må brukes til å drifte nettet på en måte som hindrer at strømkvaliteten blir dårligere enn de fastsatte grensene.

Rekordår

For å illustrere Statnetts utfordringer viste han til to rekorder som ble satt i fjor. 6. januar i fjor hadde Statnett forbruksrekord med 23.9996 MWh/h. 27. juni satte Statnett en ny rekord, med motsatt fortegn. I sommervarmen ble produksjonen i en enkelt time kun 4.820 MWh, mens Norge importerte store kraftvolum fra sine naboland.

Når produksjonen er så lav, er det stor fare for ustabilitet i nettet, for eksempel hvis en utenlandskabel faller ut.