Connect LNG

De brukte seks år fra idé til det første salget - nå har Connect LNG 100 potensielle prosjekter


Testen ved Herøya høsten 2017 førte til første salg av Universal Transfer System (UTS). En taubåt førte UTS til skutesiden der den festet seg med vakuumfortøyning.
Testen ved Herøya høsten 2017 førte til første salg av Universal Transfer System (UTS). En taubåt førte UTS til skutesiden der den festet seg med vakuumfortøyning. (Connect LNG)


Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Connect LNG har brukt seks år fra idé til første salg av et flyttbart terminalanlegg for overføring av flytende naturgass fra skip til land. 

I fjor høst var det første mobile anlegget for gassoverføring mellom skip og land ferdig bygget. En vellykket demonstrasjon på Herøya ved Porsgrunn førte til salg av det første eksemplaret av Universal Transfer System (UTS).

Den flytende LNG-terminalen (UTS) ble demonstrert på Herøya i Telemark i begynnelsen av oktober 2017. 400 kubikkmeter gass ble sendt i land til Skagerak Naturgass. Bilde: Connect LNG

– Det er utrolig hva første salg har å si, påpeker Magnus Eikens.

I 2012 begynte fem NTNU-studenter å arbeide med idéen til en UTS. De fem er nå blitt til ni heltidsansatte og en rekke prosjekttilknyttede personer. Det første salget er i boks, og nå sitter selskapet med en liste på 100 lovende prosjekter.

– I løpet av noen måneder har vi signert de neste kontraktene, tror Eikens.

Raske uten å tryne

Gründerselskapet er i ferd med å ta steget over i de etablertes rekker.

– Vi føler at det tar lang tid, vi er utålmodige, sier Eikens. Men når han får tenkt seg om, har det gått lang fortere med dem enn andre oppstartsbedrifter.

– Vi fikk høre at det tok minst 12 år før et eventuelt gjennombrudd i olje- og gassbransjen, og gjerne at man gikk på trynet et par ganger. Det har vi unngått. Men det er mye arbeid, sier Eikens.

Det lille selskapet har gått fra et lite team der alle gjorde alt til et mer velorganisert selskap med fire avdelinger; salg/markedsføring, teknisk utvikling, prosjektledelse/operasjon og administrasjon/økonomi.

– Vi fant ut at det måtte litt mer strømlinjeforming til. Vi har fått oss et kundeoppfølgingssystem også, CRM. Når vi har 100 lovende prosjekter er det helt nødvendig for å følge opp alle og plukke ut de meste lovende og følge dem opp, sier Eikens.

Ut av det blå

Skjønt, hva og hvem som er mest lovende, er ikke alltid lett å skjønne.

Spanske Gas Natural Fenosa (GNF) er den første kunden og som Connect LNG har en rammeavtale med. Kontakten med dem ble opprette via en uavhengig konsulent og sosiale medier.

– Det begynte med en melding via LinkedIn fra GNF. Hvem skulle tro at det skulle bli den første kunden og vår viktigste samarbeidspartner? spør Morten Christophersen, administrerende direktør, som også er med i det lille salgsteamet.

Kaffe og likviditet

Gründerne byr på kaffe fra en fancy maskin som kverner bønner og har en stor LCD-skjerm som viser logo, video og informasjon om Connect LNG mens man venter på brygget.

– Det var med nød og neppe vi fikk kjøpt den. Det var det tyngste og vanskeligste innkjøpet å dra i land i fjor. Leverandøren sjekket oss i Brønnøyregisteret og mente vi ikke hadde råd til den, forteller Christophersen.

Kaffemaskinkjøpet skjedde samtidig med at selskapet håndterte prosjekt i 100-millionersklassen og forberedte fullskalademo med UTS bestilt og bygget ved Vard Brevik. Og hadde løpende inntekter. Men det var ikke oppdatert i Brønnøysund.

Kaffemaskinen med logo og video i displayet. Magnus Eikens (t.v.) og Morten A. Christophersen morer seg over at det var ett av fjorårets vanskeligste innkjøp. Foto: Tore Stensvold

– Det ble mye galgenhumor om det innkjøpet. Nå har vi til og med fått banklån og blitt svært likvide, sier sjefen.

Selskapet får også betalt for studier og forprosjektering av mulige anlegg.

Sparer terminalutbygging

Det er GNF-bekjentskapet som satte fart på kommersialiseringen for Connect LNG. I mai 2017 begynte Vard Brevik og underleverandører å kutte stål. Demonstrasjonen ble gjennomført 6. og 7. oktober. 

Den mobile LNG-terminalen kan erstatte et kaianlegg som både er kostbar og svært dyr og tidkrevende å bygge.

Enheten som ble testet på Herøya måler 21 x 21 meter, har en dypgang 3-5 meter og veier 200 tonn. Det er lite sammenliknet med en komplett jetty eller terminal.

Teknologien baserer seg på en søylestabilisert enhet som base for ventiler, koblinger og sikkerhetsutstyr. Enheten fungerer som et grensesnitt mellom flytende fleksible slanger og manifold på skipet. 

Connect LNG tror markedsmulighetene er store for sin UTS (Universial Transfer System). UTS-en kan erstatte bygging av kostbare og tidkrevende LNG-terminaler. Byggetiden  for den 21 x 21 meter store enheten på 200 tonn var 6 måneder. For å simulere overføring fra store skip, ble den øverste manifolden på skipet benyttet. Foto: Connect LNG

Sammen med overføringsslanger taues eller bukseres enheten til et tankskip som ligger fortøyd ved bøyer et lite stykke fra land. Connect LNG-enheten, med betegnelsen UTS (Universal Transfer System), suger seg fast til skutesiden med vakuum og vil dermed følge skipets bevegelser i tidevann og dønninger. Vakuumfortøyningene er utviklet spesielt for Connect LNGs UTS og levert av Cavotec.

Miljø og turisme

Skipet er fortøyd til bøyer og UTS med slanger buksert ut til skipet. Alt er basert på standard koblinger, enten det er LNG, LPG, etan, olje eller andre fluider. Bilde: Connect LNG

GNF har kjøpt inn UTS for bruk i svært sydlige og varme strøk. Det er også der de fleste potensielle kundene befinner seg.

– Miljøargumentet har vist seg å være mye viktigere enn vi trodde. Det er mange øyer og land som trenger gass til kraftproduksjon og som kan ha begrensninger på bygging av pirer og kaianlegg, og samtidig bytte fra diesel til LNG, sier Eikens.

Mange steder kan det være langgrunt og dermed svært dyrt å mudre og bygge pir eller kai. Det er gjerne turistøyer med vakre strender og blått og rent hav. Da vil en UTS være et bedre alternativ.

Norsk gasskompetanse

UTS-en skal kunne overføre fra 100 til 10.000 m3 i timen og ligge 50 til 800 meter fra land. Overføringsledningene skal kunne tåle temperaturer på 163 grader minus innvendig, mens de flyter i utvendig sjøtemperatur på godt over 20 grader. Etterpå skal de rulles opp.

LNG Connect

  • Utvikler og selger Universal Transfer System (UTS)
  • Flytende enhet med koblinger og slanger for overføring fra/til skip av gass (LNG – nedkjølt, flytende naturgass) og andre flytende produkter uten kai eller jetty (enkel brygge/molo for lasting/lossing).
  • Grunnlagt i 2012 av fem NTNU-studenter fra ulike fagmiljøer.
  • Gjennomførte i oktober 2017 første fullskalatest ved Herøya, Porsgrunn.
  • Første anlegg solgt til Gas Natural Fenosa.

Gründere:

  • David Mikal Knutsen (Siv. ing. marinteknikk, teknisk sjef)
  • Stian Magnusson (Siv. ing. marinteknikk, leder for teknisk utvikling)
  • Magnus Eikens (Siv. ing. maskin/NTNUs Entreprenørskolen, strategi, partnere, kommersiell sjef)
  • Morten A. Christophersen (Siv. ing. elektronikk/NTNUs Entreprenørskolen, daglig leder)
  • Miriam Emilie Wenneberg (Siv. ing. indøk / NTNUs Entreprenørskolen, økonomisjef)

Største eiere:

  • Lng New Technologies Pte. Ltd
  • Tech Invest AS
  • Eikens Holding AS           
  • Wennberg Technology Invest AS             
  • Stm Technology Invest AS
  • Solstrand Holding AS

– Vi har fantastiske partnere på flere områder og flere av våre viktigste leverandører er norske, sier, sier Christophersen.

Under demonstrasjonen i fjor, som var en kommersiell og reell leveranse, ble en skipslast med LNG ført via UTS og til land. Den erstattet cirka 10 trailere med gass fra Risavika til Telemark.

Fra LNG til CO2

Herøya og Grenland Havn er en potensiell bruker av UTS. Christophersen og Eikens sier at UTS-en kan i prinsippet kan brukes til alle typer væsker og nedkjølt, flytende gass.

– CO2 er også aktuelt, for eksempel fra CCS-anlegg, enten det er fra Klemetsrud forbrenningsanlegg, i Brevik eller i Porsgrunn, sier Christophersen.

Connect LNG har samtaler med flere havner som vurderer UTS til flere forskjellige væsker, Multipurpose UTS.

– Det er fullt mulig å overføre ulike væsker via samme terminal, enten ved å rense slangene og flensene mellom hver væsketype, eller ha ulike slanger for hver væske, sier Christophersen.

Han påpeker at det vil være lite økonomisk å bruke en sofistikert og kostbar LNG-slange til enkle og billige væsker som ikke trenger kjøling til -163 grader.

Drahjelp

Connect LNG-temaet er skuffet over at klimaminister Ola Elvestuen ikke nevnte LNG og norsk teknologi med ett ord da han talte på en Green Shipping konferanse i Singapore for noen uker siden.

– Vi har mange bedrifter med unik kompetanse, teknologi og utstyr knyttet til håndtering av LNG og andre gasser. Det er veldig bra at vi er opptatt av å gå videre til batteri, hydrogen og andre miljøvennlige drivstofftyper, men vi må ikke glemme at vi fortsatt ligger i forkant på områder resten av verden ikke har kommet til ennå. En norsk ministers innlegg og omtale vil ha stor betydning for selskaper som oss, sier Eikens.

I kortversjon er budskapet: Når vi har utviklet LNG-teknologien og begynt å selge, går Norge videre.

– Det er bra. Men vi må ikke glemme at vi fortsatt sitter i førersetet for LNG, sier Eikens.

Norske bedrifter har mye å høste på LNG-området også, både for kraftproduksjon på land, til framdrift av skip og til industriell bruk.

Kina og skip

Fra 2016 til 2017 økte etterspørselen etter LNG med 40 prosent i Kina. Og det vokser fortsatt.

LNG har lavere utslipp av CO2, opp mot 25 prosent. Men viktigere lokalt og helsemessig er at det ikke har NOx, svovel og partikkelutslipp.

– Vi jobber med å komme inn på Kina-markedet. Landet økte importen av LNG med 46 prosent i fjor. De har stort behov for LNG til flere formål, også til transport på elver, «inland waterways», sier Eikens.

FNs sjøfartsorganisasjon IMO har vedtatt at utslippene fra shipping skal reduseres med 50 prosent sammenliknet med 2008-nivå.

LNG blir sett på som ett av de viktigste tiltakene på drivstoffsiden. Infrastruktur i form av terminaler og bunkringsstasjoner blir sett på som en propp i systemet og skremmer rederier fra å velge LNG. Med IMO-vedtaket vil det antakelig løsne.

Ifølge DNV GL er det per i dag 122 skip som bruker LNG, 132 i bestilling og ytterligere 111 som er klargjort for LNG-drift.

Connect LNG har fått opplyst at det skal bygges flere hundre bunkringsstasjoner for LNG i Kina innen 2020.

– Vi tar minst 10 prosent av det, sier Eikens med et optimistisk smil.

Connect LNG har utviklet et lossesystem for naturgass som kan erstatte dyre terminaler. Det gir muligheter for gasskraftverk i fjerntliggende strøk eller der det blir for kostbart å bygge terminaler eller storskalaanlegg. Bilde: Connect LNG

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå