Droneangrep

FN: Autonom kamikaze-drone kan for første gang ha angrepet et menneske

Dronene antas å ha blitt brukt i konflikten mellom rivaliserende militære grupper i den libyske borgerkrigen.

Kargu 2-dronen bruker kameraer og kunstig intelligens til å identifisere sine mål.
Kargu 2-dronen bruker kameraer og kunstig intelligens til å identifisere sine mål. (Foto: STM)

Dronene antas å ha blitt brukt i konflikten mellom rivaliserende militære grupper i den libyske borgerkrigen.

  • Droner

Dødelige, autonome kamikaze-droner med en eksplosiv ladning kan for første gang ha blitt brukt til å angripe mennesker. Hendelsen, som fant sted under den libyske borgerkrigen i fjor, kan være den første i sitt slag.

Det skriver nyhetsmediet New Scientist etter å ha fått tak i en ekspertrapport fra FNs sikkerhetsråd.

"Selv om de fullstendige detaljene om hendelsen som fant sted i Libya ikke er frigitt og det er uklart om noen ble skadet, antyder hendelsen at det allerede kan være for sent med internasjonal innsats for å forby dødelige autonome våpen før de tas i bruk», skriver de.

Hendelsen fant sted i mars 2020. Ifølge FN-rapporten skal den tyrkisk-produserte Kargu-2-dronen  av seg selv ha jaget et menneskelig mål under en konflikt mellom Libyas regjeringstropper og den militære utbruddsfraksjonen Libyan National Army, ledet av desertør Khalifa Haftar.

Dronene antas å ha blitt brukt i konflikten mellom rivaliserende militære grupper i den libyske borgerkrigen.

Skal ha jaget soldat under retrett

I løpet av konflikten opererte flere droner i en fullt autonom tilstand med «høy effektivitet» som ikke krever noen menneskelig kontroll, ifølge FN-rapporten, der det blant annet står:

"De dødelige autonome våpensystemene ble programmert til å angripe mål uten å kreve en dataforbindelse mellom operatøren og våpnene: I virkeligheten er det en 'skyt, glem og finn'-evne.»

Ifølge New Scientist antyder FN-rapporten at en av dronene jaget en soldat under retrett.

Usikkerhet om feilmargin

Dette er trolig første gang en drone angriper mennesker uten å bli bedt om det, ifølge FN-rapporten. Det samme sier sikkerhetsekspert Zak Kellenborn, som spesialiserer seg på ubemannede våpensystemer og droner, til New Scientist. Han stiller spørsmålene:

– Hvor skjørt er systemet for objektgjenkjenning? Hvor ofte tar det feil av mål?

Hendelsen viser at det er et «presserende og viktig» behov for å diskutere en potensiell regulering av autonome våpen, sier sikkerhetsekspert Jack Watling i den britiske tenketanken om forsvar og sikkerhet, Royal United Services Institute (RUSI), til New Scientist.

Ønsker internasjonalt forbud mot «drapsroboter»

Med kampanjen «Stop Killer Robots» advarte organisasjonen Human Rights Watch i august om at autonome «drapsroboter» med kunstig intelligens utgjør en trussel mot sivilisasjonen vår.

– Å fjerne menneskelig kontroll fra bruk av makt blir nå sett på som en alvorlig trussel mot menneskeheten som, i likhet med klimaendringer, fortjener multilateral handling, sa kampanjekoordinator Mary Wareham.

– En internasjonal forbudstraktat er den eneste effektive måten å takle de alvorlige utfordringene som fullt autonome våpen byr på, sa hun i forbindelse med utgivelsen av en rapport som gjennomgikk 97 lands holdning til spørsmålet om våpensystemer som kan angripe uten menneskelig kontroll.

Ifølge rapporten ønsker 30 land å forby fullt autonome våpensystemer.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Les også

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå