DRONER

FN: Autonom kamikaze-drone kan for første gang ha angrepet et menneske

Dronene antas å ha blitt brukt i konflikten mellom rivaliserende militære grupper i den libyske borgerkrigen.

Kargu 2-dronen bruker kameraer og kunstig intelligens til å identifisere sine mål.
Kargu 2-dronen bruker kameraer og kunstig intelligens til å identifisere sine mål. Foto: STM
Frederik Marcher Hansen, Ing.dk
31. mai 2021 - 16:00

Dødelige, autonome kamikaze-droner med en eksplosiv ladning kan for første gang ha blitt brukt til å angripe mennesker. Hendelsen, som fant sted under den libyske borgerkrigen i fjor, kan være den første i sitt slag.

Det skriver nyhetsmediet New Scientist etter å ha fått tak i en ekspertrapport fra FNs sikkerhetsråd.

"Selv om de fullstendige detaljene om hendelsen som fant sted i Libya ikke er frigitt og det er uklart om noen ble skadet, antyder hendelsen at det allerede kan være for sent med internasjonal innsats for å forby dødelige autonome våpen før de tas i bruk», skriver de.

Hendelsen fant sted i mars 2020. Ifølge FN-rapporten skal den tyrkisk-produserte Kargu-2-dronen  av seg selv ha jaget et menneskelig mål under en konflikt mellom Libyas regjeringstropper og den militære utbruddsfraksjonen Libyan National Army, ledet av desertør Khalifa Haftar.

Dronene antas å ha blitt brukt i konflikten mellom rivaliserende militære grupper i den libyske borgerkrigen.

Skal ha jaget soldat under retrett

I løpet av konflikten opererte flere droner i en fullt autonom tilstand med «høy effektivitet» som ikke krever noen menneskelig kontroll, ifølge FN-rapporten, der det blant annet står:

"De dødelige autonome våpensystemene ble programmert til å angripe mål uten å kreve en dataforbindelse mellom operatøren og våpnene: I virkeligheten er det en 'skyt, glem og finn'-evne.»

Ifølge New Scientist antyder FN-rapporten at en av dronene jaget en soldat under retrett.

Usikkerhet om feilmargin

Dette er trolig første gang en drone angriper mennesker uten å bli bedt om det, ifølge FN-rapporten. Det samme sier sikkerhetsekspert Zak Kellenborn, som spesialiserer seg på ubemannede våpensystemer og droner, til New Scientist. Han stiller spørsmålene:

– Hvor skjørt er systemet for objektgjenkjenning? Hvor ofte tar det feil av mål?

Hendelsen viser at det er et «presserende og viktig» behov for å diskutere en potensiell regulering av autonome våpen, sier sikkerhetsekspert Jack Watling i den britiske tenketanken om forsvar og sikkerhet, Royal United Services Institute (RUSI), til New Scientist.

Ønsker internasjonalt forbud mot «drapsroboter»

Med kampanjen «Stop Killer Robots» advarte organisasjonen Human Rights Watch i august om at autonome «drapsroboter» med kunstig intelligens utgjør en trussel mot sivilisasjonen vår.

– Å fjerne menneskelig kontroll fra bruk av makt blir nå sett på som en alvorlig trussel mot menneskeheten som, i likhet med klimaendringer, fortjener multilateral handling, sa kampanjekoordinator Mary Wareham.

– En internasjonal forbudstraktat er den eneste effektive måten å takle de alvorlige utfordringene som fullt autonome våpen byr på, sa hun i forbindelse med utgivelsen av en rapport som gjennomgikk 97 lands holdning til spørsmålet om våpensystemer som kan angripe uten menneskelig kontroll.

Ifølge rapporten ønsker 30 land å forby fullt autonome våpensystemer.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling
Sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, legger frem rapporten «Fokus 2024» mandag 12. februar.
Les også

E-tjenesten: Russland kan bygge opp igjen forsvaret på kun tre til fem år

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.