Forsvarssjef Sverre Diesen sluttet opprinnelig i Forsvaret for å bli sivilingeniør. Nå ivrer han for flere kampfly. (Bilde: Ståle Andersen)
Forsvarssjef Sverre Diesen sluttet opprinnelig i Forsvaret for å bli sivilingeniør. Nå ivrer han for flere kampfly. (Bilde: Ståle Andersen)

– Fly er viktigere enn hær

  • Industri

Sverre Diesen

  • Sverre Diesen er født i 1949, utdannet ved Befalsskolen for Kavaleriet, Krigsskolen og NTH.
  • Diesen tok over som forsvarssjef i 2005 og går av med pensjon i desember i år.
  • Han har en lang militær karriere, blant annet som planoffiser i Hærstaben, flere perioder ved FFI. Han har vært sjef for strategi- og langtidsplanavdelingen ved overkommandoen, kommandør for landstridskreftene ved Fellesoperativt hovedkvarter og militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet.
  • Sverre Diesen er for tiden bosatt på Akershus festning.


1971. 21 år gamle Sverre Diesen har plikttjeneste i Nord-Norge, etter å ha fullført Befalsskolen for Kavaleriet.

Det blir ikke som han har tenkt seg, og den unge sersjanten ser sørover, ut av uniformen og over i det sivile liv.

– Jeg hadde egentlig tenkt å satse på Forsvaret, men som sersjant på plikttjeneste ble jeg umotivert. Jeg opplevde ikke Forsvaret som profesjonelt nok og godt nok, forteller forsvarssjefen.

Sivilingeniør

Dette var på begynnelsen av 70-tallet, og Diesen forteller om lite disiplin og mye uro. Dermed gikk turen til NTH og sivilingeniørstudier.

Etter to til tre år på Gløshaugen hadde motivasjonen kommet tilbake, og Diesen ønsket seg til Krigsskolen.

– Men jeg visste at opptaksrådet på Krigsskolen var skeptisk til en avbrutt sivil utdanning, så jeg fullførte. Det har vært veldig nyttig å ha en solid ingeniørutdanning i bunnen med grunnkunnskap innen matematikk og realfag, sier Diesen, som ble bygningsingeniør i 1976.

– Et ingeniørproblem

Norge gikk glipp av en bygningsingeniør, men Diesen har likevel hatt bruk for ingeniørkunnskapen i sin militære karriere.

Han har brukt mye tid på å bygge opp et moderne forsvar, og mener at design av en moderne forsvarsstruktur på mange måter kan betraktes som et ingeniørproblem.

– Når man skal finne en løsning på et ingeniørproblem, for eksempel bygging av en bro, må man ta hensyn til en rekke forhold, som vind- og nyttelast, grunnforhold, trafikkforhold og kostnader, sier Diesen og mener at det siste er noe av det dagens forsvarsdebatt mangler. Kostnadsdimensjonen.

– Styrken med ingeniørens tilnærming til en sak er at den er disiplinert og systematisk. Selv om du ikke kan regne på alle forsvarsrelaterte problemer, vil du uansett få et bedre svar med en disiplinert tilnærmelse, sier Diesen.

Fokus på penger

Han mener det er et veldig fokus på penger i forsvarsdebatten i betydningen at Forsvaret skulle hatt mer penger, men at det ikke er noen som tar ansvar for å fortelle hva som skal tas ut for å få plass til det nye de vil ha inn når man må forholde seg til de økonomiske rammene.

– Hvor får man størst nytte av å bruke en milliard til? Det er her ingeniørresonnementet kommer inn. Bør vi i dagens situasjon bruke den eventuelle milliarden til å kjøpe flere hæravdelinger? Nei, det er ikke der nytten av en milliard kroner er størst. Hadde jeg fått en milliard kroner til, så ville jeg brukt den på flere kampfly.

– Forenklede forestillinger

Forsvarssjefen blir ivrig. Reiser seg og finner frem en powerpoint-presentasjon med kurver og ligninger som er en ingeniør verdig.

Skal man vurdere hvordan en styrking av forsvarsbudsjettet skulle brukes mest effektivt, må man sammenligne alternativer som koster det samme. En hærbataljon, som er på rundt 800 mann, koster for eksempel det samme som 12 kampfly.

– Det er ofte svært forenklede forestillinger om hva som gir et bedre forsvar. Man har en formening om at forsvar er mennesker som løper rundt i skogen med gevær, sier Diesen.

– Men den operative mereffekten av å kjøpe 12 ekstra kampfly er altså vesentlig høyere enn å etablere en ekstra hærbataljon, legger han til.

Milliarder

De siste årene har nye milliarder blitt betalt ut på store investeringsprogrammer. Nye fregatter, MTB-er, helikoptre og nå nye kampfly.

Høyteknologiske våpensystemer som ifølge Diesen har gjort Forsvaret bedre enn for 20 år siden.

– Men sammenligner man det med potensielle motparter er ikke svaret like entydig. De har også hatt den samme teknologiske utviklingen. Skal vi kunne motta alliert hjelp, må vi kunne samarbeide med dem. Den teknologiske utviklingen drives like mye av utviklingen hos våre allierte som utviklingen hos våre potensielle motstandere, sier Diesen.

Les også: Norske våpen dreper best

Teknologien fordyrer

Men denne utviklingen har også gjort Forsvaret dyrere i drift. I motsetning til forbrukerteknologi har militærteknologisk utvikling ført til en kraftig prisøkning på forsvarsmateriell, selv om militære systemer settes sammen av stadig billigere komponenter.

– Systemintegrasjonen til militære systemer er det som driver kostnadene i været. Man greier å integrere mer og mer teknologi inn i samme plattform. Dette fører til en dramatisk ytelsesøkning, men også en kraftig prisøkning. Vi erstatter fem gamle fregatter med fem nye, men må sette inn åtte ganger så mye kjøpekraft som da Oslo-klassen ble anskaffet for vel 40 år siden, forklarer Diesen.

Mange vil da påpeke at de nye fregattene er et helt annet og mye bedre system enn de gamle. Problemet er bare at de er ikke så mye bedre enn systemene til våre potensielle motstandere.

Vi skal med andre ord ikke slåss med våre egne gamle fregatter, men med våre potensielle motstanderes tilsvarende nye.

Den stadige prisøkningen begrenser også hvor mange enheter man kan kjøpe. Det er det Diesen omtaler som «de små lands problem».





– Være eller ikke være Sverre Diesen kom fra hæren, men ville likevel brukt en milliard ekstra på kampfly i stedet for soldater. (Foto: Ståle Andersen)

– Være eller ikke være

– Du kan ikke operere færre enheter enn et visst minste antall av hvert hovedvåpensystem. Da blir fagmiljøene for små til å være bærekraftige og enhetskostnadene for høye. Du må uansett betale for kompetanse, infrastruktur, verksteder og så videre. Fem fregatter, seks undervannsbåter, en bakkebasert luftvernsbataljon og et lite antall stridsbåter. Alle disse systemene er på et kritisk minimum i dagens forsvarsstruktur. Det er hovedårsaken til at vi nå søker mot et nordisk forsvarssamarbeid om styrkeproduksjon på flere områder, sier Diesen.

Så langt har Norge, Sverige og Finland sett på en rekke områder hvor det er mulig å samarbeide. Alternativet er å legge ned våpensystemer og kapasiteter som etter hvert blir for kostbare å opprettholde på nasjonal basis.

– I de nordiske landene er dette blitt et eksistensielt spørsmål. Et være eller ikke være for de nordiske lands fremtidige forsvar, forklarer Diesen.

Bør jobbe sammen

Han forteller at de nordiske landene kan opprettholde hver sine nasjonale styrker, men bør ha felles styrkeproduksjon.

Første sted hvor dette vil kunne lykkes er på tyngre hærmateriell. Norge, Sverige og Finland besluttet å anskaffe det samme feltartilleriet og har alle tunge landstridssystemer felles – stridsvogner, stormpanservogner og feltartilleri.

Det åpner for rasjonalisering av logistikk, vedlikehold, infrastruktur og skytefelt på en helt annen måte enn tidligere.

Har bygget ned forsvaret

Siden 1989 har hæren blitt redusert fra 165 000 til 6000 mann. Sverre Diesen har gått i bresjen for mye av denne utviklingen. Noe som ikke har gjort ham like populær i alle kretser.

Den sittende forsvarssjefen var ansvarlig for Forsvarsstudie 2000, som mange hevder har bygget ned Forsvaret.

Kostnaden til å trene og utruste et moderne forsvar har eksplodert, mens forsvarsbudsjettet har vært tilnærmet konstant.

Forsvarsstudie 2000 skulle vise hva man kunne få innenfor eksisterende bevilgningsnivå. Andre studier har fulgt samme mønster.

– Målsettingen var å endre det gamle mobiliseringsforsvaret til et forsvar som er stående og kan møte utfordringer her hjemme og utenlands med dagens krav til reaksjonsevne. Denne omstillingen er imidlertid ikke helt fullført. Vi har fortsatt i stor grad en styrkeproduksjonsmodell som ligner på det gamle mobiliseringsforsvarets. Det er ikke en spesiell effektiv måte å organisere seg på, mener Diesen.

Ikke treårig vikeplikt Sverre Diesen har gjort beregninger for hvor mange vernepliktige man trenger for å få tilstrekkelig antall vervede soldater.

Ikke treårig vikeplikt

Diskusjonen om hvordan Forsvaret skal organiseres fortsetter . Avtroppende generalinspektør for Hæren, Robert Mood, gikk nylig ut med et ønske om tre års verneplikt.

Forsvaret bruker ressurser på å utdanne soldater man ikke bruker. Det er bortkastede penger, mener han. Diesen er enig i at det ikke er ideelt.

– Vi bruker mye tid på å lære opp vernepliktige, og så dimitterer vi dem og har ikke bruk for dem igjen. Når du har investert mesteparten av ett år på opplæring, er det ikke hensiktsmessig å dimittere dem etter at det ene året er over. Men tre års verneplikt er ikke mulig, sier han.

Han tror vi fortsatt er avhengig av verneplikten, men at en større del av personellet må verves etter endt tjeneste.

– Jeg tror at om vi skal få en struktur som er relevant for våre utfordringer, så må det i større grad baseres på verving, men vi må fortsatt ha verneplikten som en rekrutteringsbasis. Vernepliktens store fordel er at det gir oss en grunnlovsfestet rett til å rekruttere de 25 prosent mest skikkede av ungdomskullene, sier forsvarssjefen.

– Forsvaret ikke svekket

– Vi har et mye mindre forsvar i dag enn for 20 år siden. Er forsvarsevnen svekket?

– Nei. Forsvarsevnen er ikke svekket relativt til det som er utfordringen i dag. Helt på tampen av den kalde krigen var vårt forsvar designet for en omfattende invasjon av norske landområder. Den typen scenario er helt borte etter Sovjetunionens fall. Et angrep i dag ville sannsynligvis vært som i Georgia, med to til tre dagers varsel, sier Diesen og viser til at da må Forsvaret dimensjoneres etter den utfordringen.

Et liv med stjerner og striper er i ferd med å gå mot slutten. I desember må forsvarssjef Sverre Diesen finne seg noe annet å gjøre.

Han hevder han ikke har noen planer.

– Jeg ser for meg at det må være mulig å gjøre noe som er relevant i forhold til det jeg har drevet med i hele mitt yrkesaktive liv, men jeg skal ikke bli en syvende far i huset. Jeg vil ikke blande meg opp i min etterfølgers jobb, sier han.