Norske våpentårn - Remote Weapon Station - brukes blant annet av det amerikanske forsvaret fordi de gir større dødelighet enn andre våpen. (Bilde: Canadian Army)
(Bilde: CPL Robert Nyffenegger)
(Bilde: CPL Robert Nyffenegger)

Norske våpen dreper best

  • Industri

Remote Weapon Station

  • Forløperen til dagens Remote Weapon Station (RWS) ble utviklet av Vinghøg AS i samarbeid med Forsvaret.
  • RWS ble senere videreutviklet og industrialisert av Kongsberg Protech Systems.
  • Teknologien bak er et fireakset servosystem, hvor våpenets kjernelinje og siktelinje beveger seg uavhengig i forhold til hverandre.
  • Operatøren vil til enhver tid sikte på målet, og våpenets kjernelinje justeres automatisk avhengig av våpentype, ammunisjon, avstand til mål og helning på kjøretøyet.
  • En sentral del av våpenstasjonen består av rekyldemping (softmont). RWS fjernstyres via en operatørterminal inne i kjøretøyet.
  • Våpenstasjonen har tre sensorer - et fargedagkamera, et termisk nattkamera og en laseravstandsmåler. Operatøren vil se bildet fra et av kameraene på operatørterminalen.
  • Våpenstasjonen er fleksibel med tanke på sensorintegrasjon. En rekke forskjellige sensorer er integrert i dag, som for eksempel kjølte og ukjølte nattkameraer med forskjellige ytelser.


Kilder: Kongsberg Protech Systems, Vinghøg AS.

På US Armys webside skriver det amerikanske forsvarets Stryker-brigade at Remote Weapon Station (RWS) både gir økt overlevelse for operatørene, i tillegg til en signifikant økning i sannsynligheten for treff med første skudd. Det gir større dødelighet og flere drepte per ladning.

Største kontrakt noen gang

Kongsberg Protech Systems inngikk høsten 2007 en rammeavtale med US Government om en gigantleveranse av RWS Protector.

Avtalen er Norges største våpenkontrakt noensinne, og har en verdi på åtte milliarder kroner over en femårsperiode, ifølge administrerende direktør Egil Haugsdal.

– Det var i 2000 at vi for første gang inngikk en femårsavtale med det amerikanske forsvaret om en leveranse på 1700 RWS-stasjoner. Kontrakten var på to milliarder kroner, sier Haugsdal.

LEVERTE TIDLIG: Kongsberg Protech Systems leverte allerede i 1998 16 RWS-stasjoner til Forsvaret i Norge.

Erobret verdensmarkedet

RWS-suksessen fikk sin spede begynnelse allerede i 1997, og det var et lite selskap på Nøtterøy utenfor Tønsberg som unnfanget ideen.

– Da inngikk vi en avtale om utvikling med Vinghøg, et datterselskap av Simrad Optronics, sier Haugsdal.

Etter forespørsel fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) startet daværende Kongsberg Defence & Aerospace samtaler med Forsvaret om leveranse av 77 RWS-enheter.

– Vi kom til enighet med Forsvaret om å levere 16 RWS-stasjoner i 1998. Dette var en kontrakt på 16 millioner kroner, og det var den første kontrakten vår på RWS, sier Haugsdal.

I dag er Kongsberg Protech Systems verdens ledende produsent av RWS.

– Vi har over 90 prosent av verdensmarkedet, og leverer systemet til 16 land. Bare det siste året har vi hatt en ordreinngang på over fire milliarder kroner. På verdensbasis har vi nå kontrakter på cirka 11.000 RWS-stasjoner. Hittil har vi totalt levert 4000 av disse, med avtaler om å levere ytterligere 7000 stasjoner. Vi har hatt en omsetningsvekst på over en milliard kroner i året siden 2007, sier Kongsberg Protech Systems-sjefen.

TRAVEL: Administrerende direktør i Kongsberg Protech Systems, Egil Haugsdal er en særdeles travel mann. Telefonen ringer i ett. (Foto: Truls Tunmo)

Opptatt av beskyttelse

I motsetning til US Army legger ikke Kongsberg Protech Systems vekt på RWS-egenskapene som øker dødeligheten og antall drepte per ladning.

Selskapet fremstiller RWS Protector som et våpenstyringssystem som er utviklet for å beskytte militært personell i pansrede kjøretøy.

I selskapets årsrapport og bærekraftrapport står blant annet følgende: «Våpen og sensorer er montert på utsiden av kjøretøyet, mens operatøren fjernstyrer systemet fra en beskyttet posisjon inne i kjøretøyet.»

– Vi er veldig stolte av å ha utviklet RWS Protector. Vi var først ute i markedet med leveranse av moderne våpenstasjoner, vi presenterte en helt ny teknologi og timingen var perfekt. I dag har vi et teknologisk overlegent produkt, og de store volumene våre gjør oss konkurransedyktige på pris, sier Haugsdal.









Direktesalg

Det amerikanske forsvaret er så fornøyde med produktene og avtalen med Kongsberg Protech Systems at de har åpnet for direkte handel med det norske selskapet.

– Vi selger direkte til US Government. Det å greie dette uten å måtte gå gjennom en leverandør, viser at vi har et unikt godt produkt. Det gir oss økt konkurranseevne ved at kunden får det billigere uten mellomledd. Men bare å utarbeide tilbudet kostet oss 15 millioner kroner, og det ble totalt trykt i 35 000 sider, sier Haugsdal.

TRAVEL: Administrerende direktør i Kongsberg Protech Systems, Egil Haugsdal er en særdeles travel mann. Telefonen ringer i ett. (Foto: Truls Tunmo)

Se hvordan våpentårnene er bygget opp (Større utgave)

Fabrikk i Pennsylvania

I august i fjor åpnet Kongsberg Protech Systems en egen fabrikk i Johnstown i Pennsylvania utelukkende for det amerikanske markedet. Verdens største krigsmaskineri skal få levert 2500 RWS-enheter det første året fra fabrikken som har over 100 ansatte.

– Det kommer fortsatt til å bli produsert RWS-stasjoner til det amerikanske forsvaret her på Kongsberg. Men det er en økonomisk fordel å kunne produsere og handle i samme land og samme valuta, sier Haugsdal.

I dag har Kongsberg Protech Systems over 100 egne ansatte ingeniører i forretningsområdet hvor RWS tilhører. I tillegg jobber rundt 50 ingeniører daglig hos underleverandører med kontinuerlig utvikling av RWS.





– Bryter med politikken vår MISFORNØYD: Bjørn Jacobsen i Sosialistisk venstreparti (SV). Poppe, Cornelius

– Bryter med politikken vår

Bjørn Jacobsen (Sv) i forsvarskomiteen på Stortinget synes norsk våpeneksport er forkastelig.

– Etter mitt skjønn bryter dette med punkt én i norsk våpeneksportpolitikk. Her står det at norske våpen ikke skal være til stede der krig eller konflikt truer. Men dilemmaet er at dette punktet ikke gjelder i Nato-land, sier Jacobsen.





Sluttbrukererklæring

I tillegg mangler Norge en sluttbrukererklæring som for eksempel Tyskland og Italia har internt i Nato.

– Med en slik erklæring hadde vi fått bedre kontroll med hvilke land som handler våpen, og om de er ute av funksjon, sier Jacobsen.





Største våpeneksportør

Ifølge Sv-politikeren er det kritikkverdig at Norge for tiden er verdens største våpeneksportør.

– Det står i skarp kontrast til vårt ønske om å være en fredsnasjon. Norske våpen skal ikke eksporteres til områder der krig eller konflikt truer, sier Jacobsen.

– Etisk forsvarlig IKKE BRA NOK: Norsk lovgivning er for dårlig, mener generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp. Roald, Berit

– Etisk forsvarlig

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide, er ikke imot våpenproduksjon i Norge. Den tidligere Amnesty-lederen sier at våpenindustrien i Norge opptrer lovlig, og at det kan være moralsk forsvarlig å produsere våpen.

– Jeg har ikke noe prinsipielt imot våpenproduksjon dersom det brukes til forsvarskrig. Industrien opererer lovlig. Men den norske lovgivningen er for dårlig. Derfor blir våpnene eksportert til land i krig selv om dette egentlig er forbudt, sier Eide.





Dreper palestinere

Eksport av våpen til utlandet er underlagt strenge regler, kontrollert av Utenriksdepartementet. Norge skal ikke eksportere våpen til land i krig.

Men internt i Nato er det frihandel med våpen, og det stilles ikke krav til dokumentasjon på at våpnene ikke skal selges videre til andre land. Dette vil Eide ha en endring på.

– Norske våpen havner på avveier, blant annet til Israel og Afrika. Etter alle solemerker drepes palestinere med norske våpen. Dette skyldes at USA selger norskprodusert utstyr og ammunisjon til Israel.





– Må stille krav

Eide mener at Norge må kreve sluttbrukererklæring også fra NATO-land som kjøper norske våpen.

Han bekymrer seg ikke over at den norske våpenindustrien mener slike krav vil føre til tap av store markedsandeler.

– Hva så om de taper markedsandeler? Det er ikke noe man skal ta hensyn til, sier Eide.