Kjernekraft kan bidra til en sikrere strømforsyning om det blir kraftunderskudd fra 2040, skriver TU i anledning en rapport som AFRY har utarbeidet på oppdrag for Kjernekraftutvalget. Vi ønsker å utdype noen av analysene og funnene i rapporten.
Rapportens hovedformål var å analysere markedskonsekvenser av kjernekraft i Norge, herunder hvordan en eventuell utbygging kan påvirke kraftbalanse, investeringer i annen produksjon og effektsituasjonen i kraftsystemet frem mot 2050.
Analysen er scenario-basert og bygger på etablerte langtidsforutsetninger for utviklingen i forbruk, produksjon, nett og utvekslingskapasitet.
Liten risiko for lasttap
Et av temaene i rapporten er forsyningssikkerhet og risiko for lasttap, altså knapphet på strøm. Dette er analysert ved hjelp av den mye brukte indikatoren Loss of Load Expectation (LOLE), som viser ventet antall timer i året der etterspørselen etter kraft ikke kan dekkes. Metodisk er dette gjort gjennom time-for-time-simuleringer av kraftsystemet, der det tas hensyn til variasjoner i vær og tilfeldige utfall i kraftsystemet.
Resultatene viser at risikoen for lasttap i scenarioene er lav, også uten kjernekraft, men vi finner en viss risiko for lasttap i Sørøst‑Norge (NO1). I scenarioene der kjernekraft inngår, blir dette lave nivået av forventet lasttap i analysen ytterligere redusert eller fjernet.
Det er samtidig viktig å understreke at rapporten ikke har som mål å vurdere hvilke tiltak som er best egnet til å håndtere en eventuell fremtidig risiko for lasttap, eller å rangere egnetheten av ulike teknologier opp mot hverandre. Analysen viser hvordan kjernekraft påvirker kraftsystemet innenfor gitte forutsetninger, men sier ikke at kjernekraft er den eneste – eller nødvendigvis den mest hensiktsmessige – løsningen på en mulig effektutfordring.
Flere teknologier kan bidra
I praksis finnes det flere teknologier og virkemidler som kan bidra til å redusere risikoen for lasttap, avhengig av utfordringens omfang, varighet og geografiske plassering. Eksempler på relevante løsninger kan være:
- Økt fleksibilitet i forbruket gjennom etterspørselsrespons
- Nettforsterkninger og økt overføringskapasitet
- Energilagring, som batterier eller pumpekraft
- Økt satsing på fjernvarme for å avlaste kraftsystemet
- Ny produksjonskapasitet, som for eksempel kjernekraft, vannkraft eller vindkraft
- Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser gjennom markeds- og systemtilpasninger
Ikke i oppdraget
Hvilke tiltak som er mest egnet, vil avhenge av hvor stor og hvor kritisk en eventuell effektutfordring faktisk ventes å bli.
Eventuelle fremtidige utfordringer knyttet til lasttap bør møtes med en helhetlig vurdering av tilgjengelige teknologier og virkemidler, der både kostnader, systemeffekter og usikkerhet tas i betraktning.
Dette inngikk ikke i oppdraget vi fikk fra Kjernekraftutvalget, og besvares derfor heller ikke i analysen.
NVE-sjefen: – Vi kan ikke basere oss på en forestilling om billig og problemfri kjernekraft
