.jpg)
Blant artene som har fått fotfeste i Norge, er asiatisk strandkrabbe, penselkrabbe, en stor ny type rødalge, havnespy og en skjellart som opprinnelig hører hjemme i Mexicogolfen.
– Det er disse som har størst ventet effekt på økosystemet, sier forsker Vivian Husa ved Havforskningsinstituttet til NTB.
Flere av artene formerer seg raskt og konkurrerer med lokale arter om både plass og mat.
Asiatiske strandkrabber sprer seg raskt
Særlig to typer krabber, asiatiske strandkrabbe og penselkrabbe, har på kort tid blitt svært tallrike i Oslofjorden og langs deler av sørlandskysten.
– De kom til Norge i 2019 eller 2020 og formerer seg fire ganger i året. Vi vet foreløpig lite om konsekvensene, men antar at de kan ha effekt på økosystemet ettersom de spiser larver og lignende, forklarer forskeren.
Krabbene har sannsynligvis kommet som larver fra naboland som Sverige og Danmark.
Ny skjellart i Frierfjorden
I Frierfjorden i Telemark har forskere oppdaget en ny skjellart som ikke tidligere er registrert i norske farvann. Arten har foreløpig ikke fått norsk navn.
– Skjellene har sannsynligvis kommet med ballastvann fra Østersjøen og hører opprinnelig hjemme i Mexicogolfen. Det har blitt veldig mange av dem i Frierfjorden, opplyser Husa.
– Varme somre gir en boost
Havforskningsinstituttet slo tidligere i år fast i en rapport at den marine hetebølgen som traff norskekysten i fjor sommer, viser at klimaendringene påvirker marine økosystemer. Det skriver Forskning.no.
Også i år er det registrert uvanlig høye overflatetemperaturer i havet utenfor Norge.
– Varme somre gjør at artene får en skikkelig boost på reproduksjonen, opplyser Husa.
Havnespy sprer seg på Vestlandet
En av de mest problematiske nykommerne er havnespy, en kolonidannende sekkdyrart som kom til Norge i 2020. Den sprer seg raskt og har allerede blitt funnet flere steder langs vestlandskysten, ifølge artskartet til Artsdatabanken.
– Havnespy gror overalt og gir betydelig effekt på havbunnen, forklarer forskeren.
Spredningen skjer i stor grad via skipsfart, og den er vanskelig å begrense.
Flere arter står på liste
Artsdatabanken har over 120 arter på sin «dørstokk-liste». Det er arter som ennå ikke har etablert seg, men som har høy sannsynlighet for å komme til Norge.
– En av disse er svartmunnet kutling, en fisk som allerede har etablert seg langs svenskekysten og som potensielt kan utkonkurrere norske kutlinger, sier Husa.
Historisk trusselvurdering: «Ulovlig avfallsdumping er det største problemet»
