Karoline er verdens første elektriske sjark. Det snaut 11 meter lange fartøyet bruker dieselgenerator til og fra fiskefeltet. Nå vil Bellona med flere ha store deler av den norsk fiskeflåten over på eldrift.
Karoline er verdens første elektriske sjark. Det snaut 11 meter lange fartøyet bruker dieselgenerator til og fra fiskefeltet. Nå vil Bellona med flere ha store deler av den norsk fiskeflåten over på eldrift. (Bilde: Siemens)

Statsbudsjett 2019

Fiskerne får subsidiert diesel i 2019, men i 2020 må de kutte utslipp

Ellers blir det kostbart.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 videreføres den reduserte CO2-avgiften for fiskere.

Mens satsen for alle andre økes fra 1,33 kroner til 1,35 kroner per liter, holdes fiskernes avgift på 0,29 kroner per liter.

I praksis betyr det en økning av drivstoffsubsidiene. Og det liker Bellona dårlig.

– Dette er skuffende. Nå har vi jobbet med å belyse dette i flere år, men med motstand fra næringa. Dette tyder på at næringa har klart å trenere dette igjen, sier Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver for skipsfart i Bellona.

Fiskeflåten får refundert både grunnavgift og CO2-avgift når de bunkrer. I år får de igjen 2,67 kroner per liter.

CO2-avgiften er på 1,33 kroner, og refunderes med 1,04 kroner per liter, slik at CO2-avgiftene for fiskere i praksis er på 0,29 kroner. Hvis forslaget for neste år blir vedtatt, får de tilbakebetalt fire øre mer per liter til neste år enn i år.

I 2015 utgjorde det totale refusjonsbeløpet 429 millioner kroner. I 2017 hadde beløpet økt til knappe 523 millioner kroner. Refusjonsordningen ble innført i 1988.

Oppheves i 2020

I 2016 anmodet Stortinget om at de fleste sektorer skulle betale lik CO2-avgift, men med unntak av fiskeri og landbruk. For fiskeri skulle det settes ned et utvalg som skal se på hvordan man kan innføre økt CO2-avgift også for fiskeflåten. Landbruket har et tilsvarende utvalg.

«Regjeringen tar sikte på å følge opp tilrådningene fra utvalgene som ser på tiltak for å redusere utslipp innen landbruk og fiskeri, forutsatt at forslagene gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner i de to sektorene og er ferdigstilte innen fristen 1. april 2019. Hvis ikke oppheves reduserte satser og fritak i CO2-avgiften i 2020,» heter det i forslaget til statsbudsjett for 2019.

Første møte i utvalget ble holdt i mai i år, deretter i august og neste møte skal holdes i oktober. Man diskuterer ikke om avgiften skal innføres gradvis, men om man skal innføre full avgift eller ikke. Konklusjonen kommer trolig ikke før til neste år. 

– Blindspor

Bent Gabrielsen er et av medlemmene i utvalget. Han driver Karoline, den hittil eneste elektriske fiskebåten i Norge, og er kritisk til å innføre full avgift, i hvert fall så lenge det ikke innføres fordeler for de som velger miljøvennlige alternativer.

– Jeg tror det er et blindspor å tro at man får ny og miljøvennlig teknologi av å skru opp dieselprisen alene. Jeg tror man må ha gulrøtter i tillegg, på samme måte som for elbiler, sier Gabrielsen, som representerer Norges Kystfiskarlag i utvalget.

Og for fiskere er det mer fisk, eller større kvote som er den saftigste gulroten.

– I fiskeriene er kvotebonus den enkleste måten å oppnå et mål. Når myndighetene klarer å gi kvotebonus til de som leverer levende torsk som blir slaktet dagen etterpå, er det kun viljen det står på.

– I og med at vi fortsatt bare har én elektrisk fiskebåt i Norge, har ikke satsingen fra myndighetene vært så stor. 

Vil ha kompensasjon

Organisasjonen Fiskebåt er blant motstanderne av å øke CO2-avgiften. De mener alternativene til dieseldrift for båter som er på havet i flere uker av gangen, ikke eksisterer. En ny avgift kan også føre til mindre fornying av flåten, og sånn sett virke mot sin hensikt, mener organisasjonen. 

– Vi har også en ambisiøs plan om å redusere utslippene. Om myndighetene går til skrittet å innføre høye avgifter, håper vi at de i gjengjeld kan innføre kompenserende tiltak, sier assisterende direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt.

Med kompenserende tiltak mener han for eksempel et CO2-fond, på samme måte som NOx-fondet, der flåten betaler avgiften til et fond som igjen brukes til utslippsreduserende tiltak i næringa.

Paulsen har ikke veldig stor tro på tiltakene utvalget vil komme fram til.

– De kommer til å komme med andre forslag for å redusere utslippene, men det er tvilsomt om de monner. Her må det sterkere lut til. Jeg tror ikke noen i denne næringa har skjønt alvoret i dette, men på et eller annet tidspunkt vil det komme tiltak som gjør det dyrere å forurense, sier han.

Utslippene av klimagasser fra fiskeflåten var i toppåret 2004 på 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Fram til 2015 ble det redusert til 1,1 millioner tonn. Endringen skyldes i hovedsak at det har blitt færre fiskebåter som fisker en større andel hver av totalkvoten.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå