Fire lag asfaltpapp kan avgjøre om det danske vikingskip-museet skal rives eller ikke

Vikingeskipsmuseet i Roskilde

Fire lag asfaltpapp kan avgjøre om det danske vikingskip-museet skal rives eller ikke

  • Bygg

Utfallet av en strid om tettheten til de fire lagene med asfaltpapp som utgjør membranen under Vikingeskibsmuseet i Roskilde, kan bli avgjørende for om museet skal rives eller renoveres.

Det er strenge krav til inneklimaet rundt de fem Skuldelev-skipene som Vikingeskibsmuseet i Roskilde er bygd opp rundt. Derfor er hele den fredede bygningen konstruert som ett stort klimaanlegg, slik at kravene til luftfuktighet og temperatur kan overholdes døgnet rundt og med både mange og få gjester i bygningen.

Under gulvene i utstillingshallen går det store ventilasjonskanaler – men i løpet av de siste årene har de blitt et problem i seg selv, forteller museumsdirektør Tinna Damgaard-Sørensen. 

– Problemet er at fyll-laget, som kanalene går gjennom, er fylt med fukt stort sett hele tiden. Vi kan greit styre luftfuktigheten slik at skipene ikke blir skadet, men det krever vanvittig mye energi.

Høyvann presser fukt opp i museet 

Museet mener at fukten kommer fra stigende grunnvann, fordi grunnvannstrykket er høyt på museets plassering i strandkanten under en høy ås.

Vannet burde ikke kunne komme inn, for bygningen er bygd på en membran som består av fire lag asfaltpapp. Men museet mener at det har oppstått revner i membranen.

– Når det har vært en lett forhøyet vannstand i fjorden, kan vi noen dager senere se at det er vann i pumpebrønnene. Det kan tyde på at høyvannet påvirker grunnvannsstanden, slik at det presses vann opp gjennom revner i membranen, mener Tinna Damgaard-Sørensen.

  Foto: Ingeniøren 1964 / Erik Chr. Sørensen

Den utette membranen er et av museets hovedargumenter for at bygningen ikke lenger bør fredes, og rives slik at det kan bygges en ny og mer solid bygning.

Teknologisk Institut har innvendinger

Men om membranen faktisk er utett, er det delte meninger om.

I 2017 fikk den danske Slots- og Kulturstyrelsen, som i første omgang har vurdert om Vikingeskibsmuseets bør avfredes eller ikke, fått Teknologisk Institut (TI) til å undersøke membranen – blant annet ved å bore rør inn gjennom fundamentet i de områdene hvor det var vann i fyll-laget. I TIs rapport står det at pumpebrønnene i fundamentet var tørre i hele perioden, men at det ble funnet vann ved noen av de rørene som er boret inn gjennom fundamentet.

«Siden pumpebrønnen i hele perioden har vært tørr, og de innborede rørene nå er stengt for vannlekkasjer, vurderes det at det ikke er ett eller flere hull i membranen som er årsak til konstant vanninntrengning,» sto det i Teknologisk Instituts vurdering i rapporten.

Vikingeskibshallen i Roskilde er fundamentert på pæler, som det er støpt en bunnplate på. Mellom bunnplaten og et åtte centimeter tykt renselag ligger det en membran av fire lag asfaltpapp og tre centimeter sementmørtel, som beskytter membranen. Membranen ligger under hele bygningen, og er ført loddrett opp på innersiden av ytterveggene til en høyde av 1,8 meter over normalvannstand (DVR90). Membranen beskytter bygningen mot oppstigende grunnfukt og inntrengning av grunn- og havvann gjennom fundamentet og sokkelen. En oppskjæring av membranen på sokkelen har vist at den der bare var tre lag tykk. Om det virkelig bare er tre lag og ikke fire under hele bygningen, vites ikke. Foto: Chr. Ostenfeld & W. Jønsson / Vikingeskibsmuseet

Slots- og Kulturstyrelsen avviste i desember museets ønske om avfredning.

«De to undersøkelsene som styret fikk utarbeidet av Teknologisk Institut i forbindelse med saken, konkluderer det slik at det ikke er vesentlige problemer med det eksisterende fundamentet, og at bygningens bunn ikke er utett, samtidig med at tidligere undersøkelser har vist at betongoverflatene kan restaureres,» stod det i styrets avslag på avfredning.

Leide inn Rambøll i rådgiverstrid

Det fikk Vikingeskibsmuseet til å leie inn konsulentbedriften Rambøll for å undersøke membranen en gang til.

Rambøll registrerte at museet både før og etter Teknologisk Instituts målinger i pumpebrønnene, har målt vann i brønnene – også når vannstanden ikke er særlig høy. Samtidig vurderte Rambøll at levetiden til membranen var oppbrukt.

«Asfaltpapp var på byggetidspunktet et normalt valg i forhold til membraner til vanntetning. Når asfaltpapp eldes, blir den sprø og ufleksibel. Dette medfører at membranen vil revne ved bevegelser i konstruksjonen. Membraner av denne typen forventes å ha en levetid på cirka 40-50 år. Men bevegelser i konstruksjonen omkring membranen vil også ødelegge membranen, grunnet manglende fleksibilitet,» skriver Rambøll i notatet.

Begge rådgivergruppene konstaterer at det er mange sprekker i bygningens fundament og vegger høyere oppe i bygningen. Men Teknologisk Institut mener at sprekkene skyldes naturlig krymping i de slapt armerte betongplatene og -bjelkene, som med tid og stunder fører til deformasjoner og sprekkdannelser. Teknologisk Institut konkluderer med at det ikke er tegn på skadelige setninger eller mer mobilitet enn normalt. Men den konklusjonen anser ikke Rambøll for å være tilstrekkelig begrunnet.

I sin klage over avslaget på museets ønske om avfredning, skriver museet derfor, at de ikke mener, at det kan bygges videre på toppen av den eksisterende membranen.

Tredje rådgiver skal avgjøre striden

Kulturministeriet er nå i ferd med å hyre inn enda en rådgiver til ‘ytterligere byggetekniske undersøkelser.’ Ifølge oppgavebeskrivelsen skal rådgiveren blant annet svare på om det vil være «mulig å renovere Vikingeskibshallens konstruksjon og klimaskjerm, slik at den kan sikre skipene framover – også med hensyn til kjente prognoser for stormflo, økende vannstand og utvikling av grunnvannsspeil?»

Men allerede nå stiller en membranspesialist spørsmål ved Rambølls argument om at membranens levetid er oppbrukt.

– Fire lag asfaltpapp burde kunne holde i flere hundre år. Derfor tror jeg ikke at det er membranen som sådan som er utett. Men det kan være detaljer omkring brønnene og slike ting som har blitt gjort feil. Men de undersøkelsene som inntil videre er foretatt, er et tynt grunnlag å dødsdømme bygningen på, sier Tommy Bunch-Nielsen fra bedriften Bunch Bygningsfysik.

Undersøkelse kan ødelegge membranen

Men det blir vanskelig å avgjøre hvem av de to rådgivere som har rett.

– Membranen ligger under et fyll-lag, og det er vanskelig å komme ned til membranen uten å skade den. Man kan likevel undersøke den ute ved veggene, for å se, om overgangene mellom gulv og vegger er slik de skal være.

Kulturministeriet opplyser at de forventer at det vil ta et halvt års tid å saksbehandle Vikingeskibsmuseets klage over Slots- og Kulturstyrelsens avslag på avfredning. 

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå