Nedlegging, fraflytting og forgubbing har vært stikkord i Finnmark i et halvt århundre. I 1966 ga Ottar Brox ut boka Hva skjer i Nord-Norge? Spørsmålet er fortsatt aktuelt. Så hva skjer i Finnmark akkurat nå?
Neste år åpner Nussir-gruven i Repparfjorden. Behovet for kritiske mineraler øker raskt og har blitt en geopolitisk maktfaktor. Da er det glimrende at det åpnes en gruve som skal utvinne kobber, gull og sølv i Norge. Det vil gi Finnmark sårt etterlengtede nye arbeidsplasser og det vil gi Vesten mer kontroll over mineraler.
Samtidig bygger Forsvaret opp Finnmarksbrigaden. Denne nye brigaden vil bestå av 3500 – 4500 soldater stasjonert i Sør-Varanger og Porsanger, noe som skaper store positive ringvirkninger for næringsliv og samfunn.
Statnett øker forsyningssikkerheten i strømnettet og bygger nye forbindelser i det store prosjektet Finnmarkspakken. Melkøya skal elektrifiseres. Det skjer masse, men aldri uten årelange kamper og stridighet om arealer.
Byråkrati og trenering
Disse og alle andre prosjekter møter mye mer motstand enn om det hadde vært i de befolkningsrike områdene i Akershus eller Østfold. Finnmark er et imponerende gigantisk areal. Da er det merkelig at kamp om plassen skal stoppe industri, trenere strømforsyning og hindre arbeidsplasser.
Dette kommer av at én næring har forrang foran alle andre i Finnmark, nemlig reindriften. Det skaper et høyt konfliktnivå lokalt, med negative ringvirkninger for hele landet.
På Porsangmoen ligger et av Norges beste skytefelt, noe vi kan prise oss lykkelige for nå i disse urolige tider. Men skytefeltet kan ikke benyttes fritt, fordi et reinbeitedistrikt har sommerbeite der.
For å få gjennomført Finnmarkspakken, har Statnett ansatt reindriftskoordinatorer for å godsnakke med reineierne. Ting tar nemlig stadig lengre tid for Statnett.
Det tok tre år å bygge kraftledningen Balsfjord – Reisadalen, som sto ferdig for få år siden. Nå skal Statnett bygge Skaidi – Lebesby. En omtrent like lang strekning skal nå ta seks år. Noen som lurer på om det blir dyrere å holde på i seks år i stedet for i tre?
17 år har det gått siden de første planene ble lagt for Nussir-gruven. Det er tida det tar i Finnmark. Det blir stadig vekk nei til utbygging og industri. Nei til nye boliger. Utredning av ditt. Trenering av datt.
En toppmoderne industri
Reindriften er definert som en spesiell samisk næring, med utgangspunkt i norske forpliktelser etter Grunnloven og internasjonal folkerett om urfolks rettigheter. Måten dette utøves på i praksis, er imidlertid misforstått næringspolitikk.
Meningen er at en urbefolkning skal få leve i tråd med sin kultur og tradisjon. Men det er ikke så mye tradisjonelt over reindriftsnæringen. Den er industrialisert, den er topp moderne teknologisk. Akkurat som landbruket på det sentrale Østlandet.
Reineierne benytter motoriserte kjøretøy som ATV og snøscootere. Helikopter benyttes for å samle og drive rein. Droner brukes for å overvåke flokk og sjekke gjerder. Reinsdyra går med GPS-klaver og spiser kraftfôr. De slaktes industrielt.
Da Teknisk Ukeblad nylig var i Finnmark på reportasjereise for å skrive om de mange spennende industriprosjektene som pågår, fikk vi høre om et eskalerende konfliktnivå. Ordet “radikalisering” går igjen. Vi snakket selvsagt også med reineiere som kjemper for sine rettigheter og opplever at samer må ofre seg for storsamfunnet.
Man kan ikke klandre reineiere for å argumentere for sine interesser og sin sak. Kamp om ressurser er alle konflikters mor. Her er det politikerne som må ta ansvaret.
Forsoning eller mer konflikt?
Behandlingen av samene er et mørkt kapittel i nyere norsk historie. Fornorskningspolitikk som innebar forbud mot å snakke sitt eget samiske språk på skolen, forferdelige tilfeller av overgrep mot samiske barn på internatskoler, hjerteløs behandling som førte til tap av språk, kultur og religion.
Dette må storsamfunnet gjøre opp for. Sametinget ble opprettet med utgangspunkt i sameloven av 1987, og slår fast at den samiske folkegruppen i Norge skal få utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Det er rettferdig behandling av en minoritet, og en berikelse for landet vårt.
Men det står ingenting i sameloven om reindrift. Reindriften er ikke det eneste uttrykket for samisk kultur. Det er en del av det samiske, men nå har disse næringsinteressene fått en altfor dominerende posisjon. I sin iver etter gjenoppretting og forsoning, kommer norske myndigheter i skade for å bidra til mer konflikt.
«Urfolksrettighetene er gitt til et folk, de er ikke gitt til en næring. Sametinget skal heller ikke være en næringsforening», uttalte sametingspolitiker John Arne Markussen i partiet Nordkalottfolket under en debatt i NRK Helgemorgen 23. mai.
– Dere må skrive at politikerne i Oslo har berøringsangst, sa flere da vi var i Finnmark nå sist. Berøringsangst er kanskje ikke et sterkt nok ord. Reindriftsnæringen har fått en så sterk stilling og forsinker så mange viktige prosjekter at berørings-panikkangst er mer passende.
Dødsulykke på Statnett-byggeplass: Mann i 20-årene falt ned fra mast
