Equinor i Sør-Korea

Fikk 2,3 milliarder for å utvikle Hywind-teknologien. Men i Sør-Korea kan Equinor vrake hele konseptet

Equinor fikk i fjor 2,3 milliarder for å utvikle Hywind Tampen. Men når selskapet skal bygge flytende havvind i utlandet, vurderer de å bruke en helt annen teknologi.

Buchan, Skottland 20170815. Equinors Hywind Buchan vindmølleanlegg  utenfor Skottland-Foto: Øyvinf Gravås / Equinor / NTB scanpix
Buchan, Skottland 20170815. Equinors Hywind Buchan vindmølleanlegg utenfor Skottland-Foto: Øyvinf Gravås / Equinor / NTB scanpix (Øyvinf Gravås / Equinor)

Equinor fikk i fjor 2,3 milliarder for å utvikle Hywind Tampen. Men når selskapet skal bygge flytende havvind i utlandet, vurderer de å bruke en helt annen teknologi.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

TU avslørte torsdag gigantplanene Equinor har for å bygge verdens største, flytende havvindpark 80 kilometer utenfor kysten av Ulsan i Sør-Korea.

Havvindparken Firefly (ildflue), vil bli på hele 800 megawatt (MW) og bestå av et sted mellom 60 og 100 havvindmøller, avhengig av hva slags turbinstørrelse som velges. Når den står klar i 2026 blir det verdens største, flytende havvindpark.

Dette er Firefly

  • Verdens største flytende havvindpark planlagt 80 kilometer utenfor kysten av Ulsan i Sør-Korea.
  • Vil bestå av et sted mellom 60 og 100 turbiner avhengig av hva slags turbinstørrelse som velges. Til sammenlikning vil Hywind Tampen bestå av 11.
  • Byggestart i 2023 med mulig produksjonsstart i 2026.
  • Utvikles av Equinor for å levere elektrisitet til det Sørkoreanske fastlandet.
  • Planlagt byggestart i 2023 og mulig produksjonsstart i 2026
  • Uvisst hva slags flyteteknologi Equinor vil bruke.

Men når Equinor nå drar til utlandet for å bygge flytende havvind, er det slett ikke sikkert de tar med seg Hywind-teknologien som norske skattebetalere har vært med på å finansiere.

– I Equinor er vi agnostiske når det gjelder teknologi og konsepter for offshore vind, skriver pressetalsmann Erik Haaland i en e-post til Teknisk Ukeblad.

– Konseptvalg for fremtidige prosjekter vil avhenge av lokale omstendigheter – vanndybde, leverandørkjede, krav til lokalt innhold, fabrikkering, sammenstilling og installasjon, skriver han.

– Det er ikke tatt konseptvalg for Firefly.

Hywind stikker dypt

Men ifølge bransjebladet 4offshore har Equinor tatt et konseptvalg for Firefly. I en artikkel publisert 3. juli skriver bransjebladet at Equinor har valgt en såkalt halvt nedsenkbar løsning for både Firefly-prosjektet og Donghae-1, det andre store flytende havvindprosjektet som Equinor planlegger i Sør-Korea.

Dette er en helt annen teknologi enn Hywind, som er en Sparbøye-løsning.

Slik ser Hywind-konseptet ut: En sparbøye med et understell på 10 tonn som stikker 90 meter ned i sjøen. Illustrasjon: Equinor

Dermed kan det hende at Equinor kaster vrak på hele Hywind-konseptet som de har jobbet med å utvikle i over ti år.

– Det er mange ulike konsepter der ute og det er ingen vinnere ennå. Så på en måte er det naturlig at flere konsepter blir testet. Men fra vår side og fra norske myndigheters side, så ønsker vi selvfølgelig at norsk leverandørindustri knyttes opp til prosjekter også i utlandet, sier Ivar Slengesol i i Eksportkreditt Norge AS.

Halvt nedsenkbare moduler består gjerne av pongtonger som sikrer stort flytevolum uten å stikke veldig dypt i sjøen. Teknologien skiller seg fra Hywind-teknologien som baserer seg på et såkalt sparbøye-konsept, med et tungt understell som stikker hele 90 meter ned i sjøen.

Enova vil ikke blande seg inn

Det var Enova som i 2019 ga Equinor 2,3 milliarder kroner for å utvikle Hywind Tampen.

– For oss handler dette tilsagnet om å bringe flytende havvind et steg nærmere kommersialisering, uttalte Enova-direktør Nils Kristian Nakstad den gang. Likevel stiller Enova ingen krav om at teknologien de sponser skal tas i bruk på andre vindparker enn Hywind Tampen.

Det fins ulike måter å designe en flytende havvindmølle. Her er skisse over tre ulike konsept. Illustrasjon: IRENA

– Enovas støtte er kun knyttet til Hywind Tampen-prosjektet og realisering av dette. Kun det som gjøres der vil kvalifisere til utbetaling av støtten fra Enova. Equinor står derfor fritt til å gjøre hva de vil på andre flytende havvindprosjekter og velge teknologier som de mener passer best for den enkelte lokalitet og skala, skriver kommunikasjonssjef Eiliv Flakne i en e-post til TU.

Noe av det som driver opp kostnadene for flytende havvind er store og tunge verftsproduserte komponenter. For Hywind Tampen skal understellet bygges i betong av Kværner på Stord. Hvert understell vil veie over 10.000 tonn. Deretter skal understellet taues til et kaianlegg og settes sammen med tårn og turbin.

– Sammenstillingen er definitivt akilleshælen til Hywind, sa professor og sjef for Bergen Offshore Wind Center, Finn Gunnar Nilsen, til TU i høst.

Hywind er så langt designet for å bære turbiner på 8 MW, med en vekt på nesten 10 tonn. Med sparbøye-konseptet krever det et understell med tilsvarene vekt under havoverflaten.

Men utviklingen går nå mot enda større turbiner. General Electric leverer allerede turbiner på 12 MW, mens Siemens Gamesa er i ferd med å utvikle turbiner på 14 MW. Med så tunge turbiner må understellet på Hywind-møllene bli enda tyngre, og kanskje stikke enda dypere. Da kommer spørsmålet om man i stedet bør vurdere andre konsept, for eksempel såkalte semi-suber.

Det norske ingeniørfirmaet Dr. Techn Olav Olsen jobber med å utvikle et halvt nedsenkbart konsept for flytende havvind. Ill: Dr.techn.. Olav Olsen
Les også

Kan velge annet norsk design?

Et selskap som jobber med å utvikle nettopp halvt nedsenkbare moduler, i motsetning til sparbøye-konseptet til Hywind, er norske Dr.techn. Olav Olsen AS. Selskapet fikk i mars i år 290 millioner kroner i EU-støtte for å bygge en fullskala havvindmølle etter semi-sub-prinsippet.

– Det er en slags semi-sub som oppfører seg som en flytende oljerigg, med søyler gjennom vannet som gir stabilitet og oppdrift, forklarte administrerende direktør Olav Weider til TU i mars.

Nå innrømmer prosjektleder Trond Landbø, hos Dr.techn. Olav Olsen at Equinor vurderer å bruke OO-Star Wind Floater på noen av sine utenlandsprosjekt.

– Equinor har støttet oss hele veien. De kjenner OO Star så godt at de har den inne i sitt begrensede utvalg av kvalifiserte konsepter, skriver han i en e-post til TU.

– Equinor føler de kjenner den godt nok til å kunne velge den der de ser det passer. De ønsker ikke å binde seg til teknologi, skriver han.

OO-Star Wind Floater skal nå bygges i fullskala modell og testes på MET-center utenfor Karmøy. En fordel med designet skal være at man ikke trenger store verft for å bygge det:

– Her er det betongbygning som ligger til grunn som kan gjøres på et helt vanlige industriområder. Eksportmessig kan det være en fordel fordi mange som skal bygge havvind i framtiden ønsker en lokal verdiskapning, uttalte Weider til TU i mars.

Ironisk nok fikk aldri Dr.techn. Olav Olsen Enova-støtte til å utvikle konseptet sitt. Nå kan det altså ende opp med at det er deres konsept som blir masseprodusert og ikke Hywind.

Også Aker Solutions arbeider med havvind-teknologi med halvt nedsenkbare moduler, og en plattform med tre pongtonger. Konseptet er utviklet av amerikanske Principle Power som Aker Solutions er deleier i. Det samme gjør den danske vindkraft-gründeren Henrik Stiesdal. TU fortalte i januar om de danske planene om å fabrikkprodusere flytende havvind.

Krav til lokalt innhold

Equinor har lenge vært industriledende på å bygge flytende havvind. Men nå komme flere land og selskaper etter. TU er kjent med at den i den sammenheng stilles krav om at selskaper må benytte seg av lokale underleverandører. Sør-Korea har en stor verftsindustri, og det er derfor ikke gitt at norske underleverandører får store kontrakter, selv om det er Equinor som bygger ut vindparker i landet.

– Alle land med utbyggingsprogram for havvind har i større eller mindre grad et ønske også om å utvikle lokale arbeidsplasser, sier direktør Jon Dugstad i Norwegian Energy Partners (NORWEP)

– Derfor er det ventet at kombinasjonen av norsk innovativ engineering- og teknologikompetanse i samarbeid med lokale partnere vil være normalt og ønskelig i mange deler av industrien, sier han.

Slengesol i Norsk eksportkreditt mener det er viktig at norsk industri ikke sovner i timen.

– Krav om at selskaper skal bruke lokale underleverandører kan selvfølgelig skape utfordringer. Men Men sett ut ifra historien, og erfaringer fra utbygging av både bunnfast havvind og olje- og gassfelt i utlandet, så er det til syvende og siste teknologi og kostnader som avgjør, sier han.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå