Energy Transition Outlook - DNV GL

Fersk rapport: Verdens energibehov går ned fra 2035 - og elbiler får en stor del av æren

DNV GL tror elbilsalget vil skyte fart om få år.

Slik forventer DNV GL at energimiksen vil utvikle seg frem mot 2050. Trykk på bildet, for å få en større versjon.
Slik forventer DNV GL at energimiksen vil utvikle seg frem mot 2050. Trykk på bildet, for å få en større versjon. (Illustrasjon: DNV GL)

DNV GL tror elbilsalget vil skyte fart om få år.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

DNV GL lanserer i dag sin rapport Energy Transition Outlook, hvor de ser på verdens energibehov og deres analyser om utviklingen i energimarkedet fremover. 

Nå mener de å kunne se at verdens energibehov vil nå toppen i 2035 – for deretter å gå nedover. Årsaken er energieffektivisering, som i stor grad kommer av elektrifiseringen av samfunnet.

Elbiler og annen eltransport er en stor del av årsaken. Det norske selskapet mener elbiler vil nå 50 prosent av alle nye biler i Europa alt i 2027. 

Kinesiske elbusser

Det er andre året DNV GL gir ut denne rapporten. I fjor anslo de at energibehovet i verden ville flate ut rundt 2034 – nå mener de at behovet for energi vil nå toppen omtrent på midten av 2030-tallet – for så å gå nedover. 

– Bakgrunnen for at vi tror behovet for energi går ned er energieffektivisering gjennom elektrifisering. Her er det mye snakk om opptak av teknologi. For eksempel handler det om å bruke led-pærer i stedet for parafin-lamper, som mange fortsatt bruker i India. Det handler om å bruke strøm til å lage mat, og ikke vedovn. Og det handler om å kjøre elbil i stedet for dieselbil, forklarer Liv Hovem, direktør for olje og gass i DNV GL, til Teknisk Ukeblad. 

Liv Hovem, direktør for olje og gass i DNV GL. Foto: DNV GL

Hun forteller at de siden i fjor har jobbet hardt for å forbedre modeller og komme seg ut i industrien og lære. Det gjorde blant annet at de oppdaget hvor langt Kina har kommet på elbusser, med flere hundretusen i trafikk allerede og en bratt utvikling. 

– Det gjør at vi ser at elektrifiseringen er i gang på tungtransport også, i hvert fall på kortere distanser. Så vi har nok enda mer tro på elektrifisering av tungtransport enn vi hadde for ett år siden. Det vil gå raskere, understreker hun. 

Innen 2050 vil elektriske kjøretøy, sammen med en rekke andre forbedringer, ha bidratt til at det samlede energibehovet til transport er blitt betydelig lavere enn i dag, ifølge DNV GL. I dag forbruker verden om lag 27 prosent av samlet energimengde til transport. I 2050 er det ventet at dette er redusert til rundt 20 prosent.

Elbil-optimister

Hovem påpeker at de er noe mer optimistiske enn andre med tanke på hvor fort overgangen til elektrifisert transport vil foregå. Samtidig peker hun på at det er lett å se situasjonen fra kun et norsk eller europeisk synspunkt. 

– Her handler det om at folk faktisk må bytte ut diesel- eller bensinbilen sin med en elbil. Folk har gjerne bilen sin en stund, så det tar tid. Men hvis du for eksempel ser til Kina, så er det mange som skal ha bil for første gang, og da vil det være mange som hopper rett på elmotor. Da vil det gå mye fortere, påpeker hun. 

I Norge utgjør elbiler nå mer enn 25 prosent av elbilsalget. DNV GLs fremskrivinger tilsier at halvparten av alle elbiler som blir solgt i Europa i 2027 vil være elbiler. I Kina, India og Nord-Amerika vil dette skje noen få år senere – i 2032.

Årsaken til at DNV GL tror at det går såpass raskt handler om utgangspunktet deres for hele rapporten, nemlig modeller basert på at utviklingen vil styres av kostnader. De tror prisen på en elbil vil bli lav nok til at folk vil velge det over en bil med forbrenningsmotor. 

Slik tror DNV GL energimiksen vil utvikle seg frem mot 2050. Illustrasjon: DNV GL

I tillegg trekker Hovem frem lovendringer, som dieselforbud, i en rekke storbyer. Det vil også føre til at flere velger elbil. Når flere velger elbil, går prisene ned. DNV GL tror levetidskostnadene på en elbil og en dieselbil vil krysse hverandre i 2024. Etter det vil det være billigere å produsere elbiler, mener selskapet. 

– Da får du en akselerasjon, og andelen elbiler øker, poengterer hun. 

DNV GL trekker også frem utviklingen innen elektriske skip, spesielt for kystnære ruter. 

Klarer ikke togradersmålet

Men til tross for økt elektrifisering, både i transportsektoren og på andre områder, med en påfølgende nedgang i energibehovet, tror ikke selskapet verden vil klare togradersmålet. Det er i samsvar med konklusjonene i de fleste tilsvarende rapporter. 

IEA sitt bærekraft-scenario er blant få som anslår at målene fra Paris-avtalen blir nådd. —

DNV GL anslår at økningen vil ligge nærmere 2,6 grader. 

Noe av årsaken er at det går for sakte å fase ut kull. Samtidig tror de det vil gå raskere å fase ut olje, og anslår at gass vil passere olje som den viktigste energikilden alt i 2026. Oljen vil nå sitt toppnivå i 2023, gass i 2034.

I 2050 tror de energimiksen er delt likt mellom fossile og fornybare kilder. I dag ligger fornybarandelen på rundt 20 prosent. 

– Budskapet her er at vi trenger mer av alt. Mer energieffektivitet, mer fornybar, mer gass og mer karbonfangst og -lagring. Det vi ser som mangler nå er en skikkelig utvikling på karbonfangst og -lagring, understreker Hovem. 

Årsaken er enkel. Det er for dyrt. 

– For å nå klimamålene så må vi ha en utvikling her. Foreløpig er det for dyrt. Siden vår modell er basert på kostnader, så viser den at det stopper litt der, og vi har ikke tatt inn særlige effekter fra CCS i våre anslag, forklarer Hovem. 

CCS-håp

Hun tror det må noen grunnleggende endringer til for at teknologien skal tas i bruk, og nevner karbonprisen som et eksempel. Den må opp. 

– Karbonprisen har jo gått opp nå i sommer, og vi er nesten der at den kan få CCS til å lønne seg, men vi er ikke riktig der ennå. Men det skjer ting her og det er spennende, understreker hun. 

Hovem understreker at det samme i stor grad da gjelder for hydrogen. Til tross for at gass blir den største energikilden i 2050, tror ikke DNV GL hydrogen vil utgjøre mer enn en halv prosent.

– CCS kan være en løsning for å gjøre naturgass om til hydrogen uten utslipp. Og tanken på å kunne rense naturgassen før du sender den til Europa er kjempespennende. Men slik kostnadsbildet er nå, så ser det ikke ut til at hydrogen blir stort. Men vi ser samtidig noen drivere som kan forandre dette og drive det raskere frem, påpeker olje og gass-direktøren. 

Dersom karbonfangst og -lagring blir mer lønnsomt, enten gjennom politiske virkemidler som økte karbonpriser eller at teknologien i seg selv blir billigere, kan det likevel få en effekt som per nå ikke finnes i DNV GLs analyser. 

– Hvis kostnadsbildet endrer seg, så kan dette slå inn og endre på en del. Og det gir et slags håp. Men enn så lenge kan vi ikke bare håpe, vi må ha fakta som ligger bak. CCS er mer komplisert enn sol og vind, og selv om vi også for CCS ser for oss betydelige volumbaserte kostnadsreduksjoner, er det lite trolig med en lignende kostnadsutvikling som vi har sett for sol og vind, understreker Hovem. 

Kortere horisont

Hovem understreker at det fortsatt vil være behov for mer olje fremover, og at etterspørselen vil fortsette å stige i noen år til. Dermed er det behov for nye investeringer. 

– Slik det ligger an etter 2023 faller produksjonen av olje raskere enn behovet. Og det samme gjelder for gass, der toppen nås et tiår senere. Så vi er avhengige av at det blir tilført mer ressurser, påpeker hun. 

Samtidig ser Hovem et klart skifte i at oljeselskapene nå opererer med kortere horisont, hvor de er sikre på å få igjen investeringene sine. Det vil bli færre av de store prosjektene som krever 10-20 år på å modnes. 

Fornybarandelen vil ifølge DNV GL fortsette å øke fremover, og økningen i energibehovet som kommer frem mot 2035 er det i stor grad vind og sol som vil stå for. I 2050 forventer DNV GL at sol vil stå for 16 prosent av energimiksen, vind 12 prosent. I dag har sol og vind en samlet andel på under én prosent. 

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå