Så sent som 3. november meldte Norge inn skjerpede klimaambisjoner til FN, med mål om å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, opp fra 50 prosent. Men ifølge en ny rapport fra DNV, gjennomført på oppdrag fra Norsk Industri, er Norge langt unna å nå disse klimamålene.
DNVs analyser viser at norske utslippskutt i 2030 kun vil være på 25 prosent, sammenlignet med 1990. Altså halvparten av det gamle klimamålet.
I 2050, når den norske regjeringens uttalte ambisjon at utslippene skal være redusert til netto null, ligger det kun an til at de er redusert med 79 prosent.
Rapporten konkluderer med at igangsatte og annonserte klimatiltak ikke i tilstrekkelig grad vil bidra til de drastiske endringene som er nødvendige for å nå målene.
– Uten aktive grep vil det for hvert år som går, bli mindre sannsynlig at Norge når klimamålene sine.
– Vi er på defensiven
Det er i rapporten Energy Transition Norway, som lanseres tirsdag, at DNV tar for seg hvordan Norges energifremtid mest
sannsynlig vil utspille seg.
– Vår framskrivning viser at Norge må gjøre drastiske endringer dersom landet skal klare å justere kursen og nå klimamålene for 2030 og 2050. Dette gjelder spesielt målene på kort sikt frem mot 2030, hvor vår rapport peker på at utslippskuttene reelt sett kun vil oppfylle halvparten av de uttalte ambisjonene, skriver DNV.
Det er Norsk Industri som har bestilt rapporten, som er den tredje i rekken.
– Rapporten viser det vi har fryktet, vi er ikke i nærheten av å nå de nødvendige reduksjoner av utslipp for å nå målene for 2030, og vi er også langt unna målet for 2050, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til TU.
Han påpeker at det har vært liten utvikling fra den første rapporten til den tredje.
– Det som er alvorlig, er at det går i feil retning. Det blir verre år for år. Vi klarer ikke ta grep som gjør at det utvikler seg i rett retning, understreker han.
– Vi må redusere utslipp av klimagasser, og vi må etablere ny grønn industri. Men vi sliter nå, vi er ikke nok fremoverlent, vi er på defensiven.
Samtidig sier han at han ikke er overrasket over at det ikke har vært noen utvikling de siste årene.
– Det er tydeliggjort det siste året, energikrisen viser konsekvensene av mangel på effekt som kan gjennomføre det grønne skiftet. Vi er ikke i nærheten av å produsere nok grønne elektroner.
De vanskelige utslippene gjenstår
Den norske energimiksen har allerede svært lave utslipp, takket være mye fornybar energi fra vannkraft og noe vind. Dette betyr at de utslippene som gjenstår for Norge, er vanskeligere å kvitte seg med. Det er snakk om sektorer som industri, olje og gass, tungtransport og jordbruk.
Her kan du se en oversikt over de største utslippspunktene i landbasert industri i Norge og de oljefeltene med høyest CO₂-utslipp på sokkelen.
I 2021 gikk de norske utslippene ned med 0,7 prosent. Men mye av dette skyldes at et av Norges største utslippspunkter, LNG-anlegget på Melkøya, var stengt etter en brann i 2020.
Totalt var norske utslipp i fjor på 48,9 millioner tonn CO2. Siden 1990 er de redusert med 4,7 prosent, som vil si at de fremdeles må halveres i løpet av de neste syv årene frem til 2030, om Norge skal nå klimamålene.
De viktigste utslippskildene er ifølge Miljødirektoratet olje- og gassutvinning (12,1 prosent), industri (11,7 prosent), veitrafikk (8,7 prosent) og annen transport (7,5). Deretter følger jordbruk (4,6 prosent) og avfall og andre kilder (3,8 prosent). Oppvarming av bygg står for 0,53 prosent av utslippene.
Netto null før 2050
Rapporten fremhever at det må målrettede politiske tiltak til, og en effektiv implementering av disse, for å oppfylle målene for utslippsreduksjoner.
Samtidig viser en annen rapport publisert av DNV at dersom verden skal 1,5-gradersmålet, vil det ikke være nok med netto null utslipp i 2050.
Nord-Amerika og Europa, inkludert Norge, må bli karbonnøytrale allerede i 2042 og ha negative utslipp for å kompensere for utviklingsland som ikke vil ha mulighet til å nå utslippsmålene.
– Dersom Norge oppskalerer sine ambisjoner om å nå netto null før 2050, vil slike tiltak bli desto viktigere. Enkelte av tiltakene vil imidlertid trolig bli upopulære, og noen vil kun kunne avgjøres over stemmeseddelen, skriver DNV.
Kraftunderskudd
DNV anslår at det i det nærmeste tiåret vil bli betydelig økt kraftetterspørsel i Norge. Samtidig ligger det an til en nærmest uforandret strømproduksjon. Husholdninger, industri, elektrifisering av transport og en rekke nye olje- og gassinstallasjoner vil samlet konsumere det eksisterende norske strømoverskuddet – og mer til.
Som flere andre tidligere har pekt på, ligger det an til at Norge får et kraftunderskudd i perioden 2026 til 2030.
De peker på at kraftimport vil bli nødvendig i denne perioden, noe som kan kan skape usikkerhet og mulig høyere priser.
– Dermed fjerner man det konkurransemessige fortrinnet industrien historisk sett har hatt i Norge takket være tilgangen på rimelig og grønn kraft. Energiunderskuddet truer etableringen av nye industrier, ikke bare fordi det er kraftmangel i hjemmemarkedet, men også på grunn av effektbegrensninger i energisystemet, skriver de i rapporten.
De tror ny kraftproduksjon i Norge i hovedsak vil komme i form av havvind, men påpeker at det er usikkert når havvindproduksjon i stor skala settes i gang. DNV anslår at produksjonen mest sannsynlig vil starte fra 2028 og at den deretter vil den øke, slik at Norge fra og med 2030 igjen vil kunne ha et årlig energioverskudd.
– Trenger en helt annen handlekraft
Lier-Hansen understreker også at elektrifiseringen av samfunnet krever mye mer fornybar energi enn vi per nå har tilgang til. Han etterlyser en mer proaktiv energipolitikk og en raskere satsing på havvind, særlig flytende.
– Det er den løsningen som vil bety mest, men den kommer først frem i tid. Vi må gjøre noe før den tid også, som å modernisere vannkraftanleggene og bli bedre på energieffektivisering.
Han påpeker at det industrien selv kan bidra med, er å innføre flere tiltak for energieffektivisering. Samtidig påpeker han at de allerede har innført en rekke tiltak og at prosessindustrien allerede har redusert sine utslipp med 40 prosent siden 1990 – som eneste sektor.
– Men energieffektivisering er ikke noe man blir ferdig med. Utvikling og ny teknologi gir stadig flere muligheter, poengterer han.
Fra myndighetene ønsker han seg mer fremoverlent politikk i form av raskere handling, kortere saksbehandlingstid og sikre rammebetingelser.
– Fremover trenger vi en helt annen handlekraft enn vi har sett til nå. Utsira Nord, Equinors Trollvind, det er prosjekter som ligger der, og myndighetene må sørge for at de kan skje raskere. Det er politikkens jobb at disse blir raskt igangsatt og at disse milliardinvesteringene faktisk blir gjennomført.
– Effektene vil bli dramatiske for Norge
Krigen i Ukraina og den påfølgende energikrisen i Europa påvirker også Norge og har skapt økt behov for norsk energieksport til Europa på kort sikt.
DNV venter at krisen får betydelige langtidskonsekvenser, også lenge etter at krigen er over, ettersom rundt 40 prosent av europeisk gass har kommet fra Russland de siste årene. Når EU nå vil fase ut russisk gass innen 2027, vil det føre til endringer i Europa, men også globalt.
– På kort sikt vil russisk gass delvis bli erstattet av importert LNG og lokalprodusert kull, kombinert med energieffektiviseringstiltak. Parallelt legges det planer for en enda raskere utbygging av fornybare energikilder. På lengre sikt vil kombinasjonen av høyere gasspriser og energisikkerhetshensyn sette fart på den europeiske energiomstillingen.
Dermed ser DNV på lengre sikt en brattere nedgang i europeisk gassetterspørsel som følge av krigen.
DNV anslår at europeisk gassetterspørsel vil reduseres fra dagens 540 milliarder kubikkmeter til 430 milliarder kubikkmeter innen 2030 og videre til 170 milliarder innen 2050.
– Dette er henholdsvis 20 prosent og 45 prosent lavere sammenlignet med hva vi anslo for et år siden. Når EU og britisk gassimport faller så raskt etter 2030, vil effektene bli dramatiske for Norge, påpeker selskapet i rapporten.
