Hydrogen i Norge i 2030:

Fersk rapport: Her er de norske bransjene som vil trenge hydrogen i 2030

DNV GL tror hydrogenet vil lages der det brukes.

Tunge lastebiler vil stå for over halvparten av det nye hydrogenforbruket i Norge, ifølge DNV GL.
Tunge lastebiler vil stå for over halvparten av det nye hydrogenforbruket i Norge, ifølge DNV GL. (Bilde: Toyota)

DNV GL tror hydrogenet vil lages der det brukes.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

DNV GL har ikke tro på hydrogen i personbiler. Men i annen transport tror selskapet hydrogen vil spille en viktig rolle framover.

– Tunge lastebiler, langdistansebusser, ferjer og hurtigbåter peker seg ut. Også for passasjertransport på jernbanestrekninger som i dag er dieseldrevne, tror vi at hydrogen blir konkurransedyktig, sier Jørg Aarnes i DNV GL.

Han har ledet arbeidet med en rapport om bruk og produksjon av hydrogen i Norge i 2030. Rapporten er skrevet på oppdrag fra regjeringen og blir offentliggjort i dag.

Og det er altså i transportsektoren at DNV GL ser det største potensialet. De anslår at man i 2030 vil trenge 56.000 tonn hydrogen per år til transportformål, hvorav tunge lastebiler vil utgjøre nesten halvparten. Maritim sektor vil stå for cirka 30 prosent, mens langdistansebusser vil trenge 7000 tonn. Passasjertog ventes å behøve 2000 tonn H2/år.

Dagens hydrogenforbruk i transport er til sammenligning bare noen få titalls tonn.

Stor tro på hydrogen-lastebiler

Rapporten antar at hydrogendrevne langdistansebusser og tunge lastebiler vil bli konkurransedyktige innen 2030 og «oppnå betydelige markedsandeler». DNV GL tror ikke at tilgangen på kjøretøy og moden teknologi vil være et problem i 2030, basert på at store aktører har allerede bestilt store antall hydrogenkjøretøy, og at Nikola har planer om å bygge et stort nett av hydrogenstasjoner, først i USA og Canada og deretter i Europa innen 2030.

Rapporten er tydelig på at man ikke ser for seg et marked for hydrogenbiler i Norge i 2030. Men det trenger ikke bremse innføringen av lastebiler på hydrogen, ifølge Jørg Aarnes i DNV GL.

– Noen snakker om en «høna og egget»-problematikk hvor mangel på fyllestasjoner begrenser hydrogenbiler. Det er i mindre grad en begrensning for tungtransporten, maritim sektor og tog. Der blir det en del av investeringen man tar. Da Asko kjøpte fire hydrogenlastebiler, lagde de også en egen fyllestasjon i Trondheim. Ruter har gjort det samme for busser i Oslo. I fremtiden kan vi se for oss at lastebiler og båter deler fyllestasjoner i havna, sier Aarnes. 

Bygg- og anlegg er ikke et fokusområde for rapporten, men forfatterne peker på at det finnes relevante initiativ som Nasta og Sintefs 30 tonns batteri-/hydrogengravemaskin.

Hydrogenhavner fra Tromsø til Stavanger

Jørg Aarnes, DNV GL, ledet arbeidet med rapporten «Produksjon og bruk av hydrogen i Norge». Foto: Damir Cvetojevic

DNV GL ser for seg havnene som aktuelle steder for produksjon og fylling av hydrogen for både skip, tog, og for terminaler for langdistanse buss og varetransport. Rapporten ser for seg hydrogenbunkringsanlegg i fem havner i 2030, og peker på Bergen, Ålesund, Tromsø, Kristiansund og Stavanger, basert på dagens drivstofforbruk i havnene.

Konsulentene ser størst potensiale i ferjer og hurtigbåter, men tror også på hydrogen i offshore- og serviceskip, blant annet til havbruksnæringen, lasteskip, cruise og fiskebåter. DNV GL estimerer et årlig hydrogenbehov for norske farvann til cirka 18.000 tonn i 2030.

– I tilfellene der el-ferger ikke er mulig, er hydrogen et alternativ. Men i maritim sektor er ikke hydrogen kostnadseffektivt på kort sikt, sammenlignet med diesel. Fylkeskommunens økonomi er ofte for trang, så vi har sett på riksveifergene som styres over nasjonale budsjett, sier Aarnes.

Hydrogen til transportformål vil stort sett bruke brenselcelleteknologi. Bruk av hydrogen i forbrenningsmotorer gir lavere utnyttelse av drivstoffet og utslipp av noe NOx, og vurderes ikke som aktuelt i rapporten.

Hydrogentog til Røros og Åndalsnes

Fortsatt er fire jernbanestrekninger i Norge drevet med diesellokomotiv: Nordlandsbanen, Raumabanen, Rørosbanen og Solørbanen. Stortinget ønsker å teste hydrogentog på minst én av disse.

Den nye rapporten legger til grunn at passasjertrafikken på både Rauma- og Rørosbanen er drevet med hydrogen i 2030. Godstog krever langt mer drivkraft og er derfor ikke aktuelt.

– Hydrogentogene som testes i Tyskland nå, ligner på dem som går på Røros- og Raumabanen. Så hydrogentog vil kunne brukes på disse strekningene, sier Aarnes i DNV GL.

TU har tidligere omtalt at Fylkesrådet i Nordland jobber for at Nordlandsbanen skal bli først ut med å teste hydrogen. Men rapporten støtter altså ikke dette. 

– Vi tenker at man ikke kommer til å gå over til hydrogen på alle fire strekningene samtidig, og at man tar det letteste først. Og det vil være persontrafikken på Røros- og Raumabanen. Nordlandsbanen har lengre tog og mange tunneler, og dette handler også om sikkerhet, sier Aarnes.

Liten tro på hydrogen i industrien

I Norge er ammoniakkfabrikken på Herøya (Yara) og metanolfabrikken på Tjeldbergodden (Equinor) de største hydrogenprodusentene. De lager hydrogen fra gass til eget bruk. Ifølge estimatene vil Herøya og Tjeldbergodden stå for 75 prosent av hydrogenforbruket i Norge i 2030. DNV GL tror ikke at disse anleggene vil ta i bruk elektrolyse eller installere karbonfangst innen 2030. 

Ny bruk av hydrogen i industrien i 2030 avhenger ifølge rapporten av Tizir i Tyssedal, som arbeider med å erstatte kull med lokalprodusert hydrogen.

– Vi har hatt mye kontakt med industriaktører, og vi ser en ganske begrenset tro på ny bruk av hydrogen som brensel i industrien før 2030. Det er mulig å erstatte gass eller kull i industrien med hydrogen, men ut fra et helhetsperspektiv tror vi ikke det kommer til å skje. For eksempel i sementproduksjon vil hydrogen til fyring bare ta bort deler av CO2-utslippet. Det vil også være komplisert og dyrt. Det handler dessuten om en risikomessig vurdering, sier Aarnes.

Når det gjelder hydrogen som reduksjonsmiddel, er ikke teknologien moden i dag for relevante bruksområder, som manganproduksjon. Dette vil kreve til dels betydelig ombygging, ifølge Aarnes.

– Det er bare elleve år til 2030. Kan hydrogen i industrien bli mer aktuelt på lengre sikt?

– Kanskje, men noen utfordringer slipper man ikke unna: Bruk av hydrogen må være kostnadseffektivt, og det ligger ikke nok incentiver på bordet. Da er det ofte billigere å betale karbonskatt, sier Aarnes.

Elektrolyse vil vinne over gass i Norge

Det er hovedsaklig to måter å produsere hydrogen på: Ved å splitte metan (naturgass) eller ved å spalte vann ved elektrolyse. I dag blir rundt 3 prosent av verdens energikonsum brukt til å lage hydrogen, hovedsakelig basert på fossile energikilder.

Men DNV GL har tro på at elektrolyse med bruk av ren vannkraft vil vinne fram i Norge før 2030: 

– En viktig konklusjon fra oss er at vi kun tror på gassreformering ved de to store anleggene Norge har i dag, og eventuelt ved eksport av hydrogen. Norge vil trenge mindre kvanta til transportformål fram mot 2030, og da er det mer lønnsomt med elektrolyse, sier Jørg Aarnes i DNV GL.

Han tror ikke det vil bli bygget nye gassreformeringsanlegg i Norge uten CO2-fangst og -lagring (CCS).

– Slike anlegg har stordriftsfordeler, mens elektrolyse er modulært og kostnadseffektivt ved småskala produksjon. Vi har definitivt tro på elektrolyse. Fordelen i Norge er grønn strøm, så man kan bruke strøm fra nettet og likevel få et godt klimaavtrykk. Noen steder kan produksjonen knyttes til vindparker, med en produksjon som går opp og ned. Det kan bli billig, men man trenger også mer lagring, sier Aarnes.

Mindre tro på hydrogen fra småkraft og vind

I løpet av året skal Sintef og flere partnere teste hydrogenproduksjon i Berlevåg med kraft fra Raggovidda vindpark. Også flere småkraftprodusenter drømmer om å produsere hydrogen på steder hvor nettet er for svakt til å ta unna strømmen deproduserer.

Men DNV GL har mer tro på elektrolyse med strøm fra kraftnettet, hvor hydrogenet produseres ved fyllestasjonene og lagres lokalt.  

– Det kan være aktuelt på steder med begrenset kapasitet til å få krafta ut, men man er nødt til å transportere hydrogenet til markedet. Da må det konkurrere med lokal produksjon i Sør-Norge. Det kan være konkurransedyktig, men det må en detaljert analyse til for å avgjøre det. Vi tror det i mindre grad blir aktuelt, sier Aarnes.

Ett unntak kan være Nord-Norge, hvor begrenset overføringskapasitet og økt vindkraftproduksjon gir lavere kraftpriser enn i resten av Norge. «Dette kan gjøre det attraktivt å produsere hydrogen ved elektrolyse i Nord-Norge», ifølge rapporten.

Strategi klar før sommeren

Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet har bestilt rapporten, og skal utarbeide hydrogenstrategien sammen. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er optimist på hydrogenets vegne.

Ola Elvestuen besøkte i januar 2019 en fossilfri byggeplass i Oslo. Målet er at alle byggeplasser skal være fossilfri i 2025.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mottar i dag en rekke innspill om bruk og produksjon av hydrogen i Norge. Bildet er fra da Elvestuen besøkte en fossilfri byggeplass i Oslo i januar 2019. Foto:  Erik Martiniussen

– Jeg tror dette kommer på helt riktig tidspunkt. Det har tatt tid; hydrogen er alltid «den neste teknologien», men nå kommer det stadig flere aktører, og forståelsen for hydrogen som en nødvendig del av løsningen er i ferd med å feste seg, mener Elvestuen.

Han tror omfanget av hydrogenbruk som rapporten skisserer for 2030, er fullt mulig å oppnå.

– Men det viser at vi i 2030 fortsatt er i oppbyggingsfasen i bruk av hydrogen, og at det vil ta tid å få de volumene man trenger. Vi må tenke på hydrogen i et mye lengre perspektiv. Jeg mener potensialet er stort, og at hydrogen er en sentral del av transportsystemet vi skal ha i framtida. Nullutslipp er bare el, hydrogen og biogass, understreker Elvestuen.

I dag arrangerer regjeringen et innspillsmøte om hydrogen, hvor 50 aktører er påmeldt for å fremme sitt syn. 

– Jeg skal nå gå inn i denne rapporten. Sammen med innspillsmøtet har vi godt grunnlag til å lage en hydrogenstrategi, sier Elvestuen.

Han sier at han håper at strategien vil være ferdig i løpet av første halvår 2019.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå