Debatt

Feil om norsk regelverk for atomsikkerhet og avfall

Selvfølgelig vil regelverket i Norge, som i alle land som forvalter atomanlegg inkludert kjernekraftverk, kontinuerlig måtte utvikles i tråd med teknologiutviklingen og nye bruksområder.

Victoria Sevenoaks, juridisk direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)
Victoria Sevenoaks, juridisk direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) Foto: Inger Nergaard / DSA
Victoria Sevenoaks, juridisk direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)
8. apr. 2026 - 14:05

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

 

I en artikkel om kjernekraft 7. april, uttaler Ole Reistad i DNV at vi mangler et regelverk for sikkerhet og avfallsbehandling i Norge. Dette stemmer ikke.

IAEAs forvaltningsgjennomgang i desember 2025 konkluderte med at Norge har en god forvaltning og regulering av strålevern og atomsikkerhet, som har blitt betydelig styrket de senere årene.

Vi har tre viktige rammelover; henholdsvis atomenergiloven, forurensingsloven og strålevernloven, med forskrifter som blant annet dekker atomsikkerhet, sikkerhetskontroll, strålevern, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Ved etablering av kjernekraftverk stilles det også krav om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Det må også legges til grunn at sikkerhetsloven vil komme til anvendelse for et kjernekraftverk.

Norge har lang erfaring med forvaltning av sikkerhet og avfallshåndtering ved atomanlegg, både av Institutt for energiteknikks (IFE) virksomhet som blant annet omfattet forskningsreaktorer, og ved anløp av reaktordrevne fartøy. DSA har blant annet utviklet standardiserte konsesjonsvilkår i tråd med IAEAs sikkerhetsstandarder, og disse gjøres rettslig bindende ved konsesjon etter atomenergiloven.

 

 

Kontinuerlig utvikling

Selvfølgelig vil regelverket i Norge, som i alle land som forvalter atomanlegg inkludert kjernekraftverk, kontinuerlig måtte utvikles i tråd med teknologiutviklingen og nye bruksområder.

En eventuell etablering av kommersiell kjernekraft i Norge vil også være en stor endring som tilsier grundig gjennomgang, vurdering og videreutvikling av regelverket.

Det er heller ikke riktig at lageret for atomavfall i Himdalen er stengt og kanskje aldri åpnes igjen fordi vi mangler «både regelverk og kompetanse». Deponering i KLDRA Himdalen er stanset som en konsekvens av at IFE, som driver anlegget, ikke har fulgt kravene i regelverket - ikke fordi det mangler regelverk.

DSA har fulgt opp stansen av KLDRA Himdalen tett gjennom blant annet tilsyn, og stilt relevante krav knyttet til gjennomføring av en sikkerhetsgjennomgang for å vurdere om anlegget kan åpnes igjen.

Kompetanse er viktig

DSA er enig i at det generelt er mangel på nukleær kompetanse i Norge, og at det er en vesentlig utfordring det vil ta tid å gjøre noe med.
Det hevdes jevnlig av ulike aktører at vi ikke har et regelverk for nukleær virksomhet i Norge. Det stemmer ikke, og det er viktig at alle aktuelle aktører setter seg godt inn i kravene og bygger kompetanse på det norske regelverket som gjelder for atomsikkerhet og radioaktivt avfall.

En hval må spises én bit av gangen. Også bygging av et kjernekraftverk er en stor jobb. Den skal tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) nå ta fatt på.
Kommentar

Selv ikke «to absolutte alfaer» kan trylle

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.