Advarselen kommer fra Harald Solberg, leder i Norsk Industri. Tirsdag la han fram en konjunkturrapport som viser at det stort sett går bra i industrien.
Hovedbudskap var likevel dystert: Det er ikke vits i å håpe på at verden skal bli et roligere sted, i stedet må man planlegge for det verste.
Solberg frykter at norske politikere ikke tar situasjonen alvorlig nok, og ikke klarer å velge hvem Norge skal være venner med.
Et brent barn
Norsk Industri vil selvsagt helst ha Norge inn i EU så raskt som mulig. Men siden det er politisk vanskelig, foreslår de i stedet en tollunion begrenset til de samme varene som i EØS-avtalen. Altså alt unntatt fisk og landbruk.
Industrien er et brent barn. For ett år siden følte de seg trygge på at Norge ville komme innenfor EUs tollmur for ferrolegeringer, slik man gjorde for stål og aluminium i 2018.
Slik gikk det ikke. Nå har norske verk bare en viss kvote å eksportere til EU.
Toll mot Norge
- USA har innført en tilleggstoll mot Norge på 15 prosent, og en sektortoll på stål, aluminium, biler og trevarer på 25-50 prosent.
- USA har også varslet en tollsats på 100 prosent på importerte varemerke-beskyttede eller patenterte legemidler.
- Trump har også truet med økt toll mot alle land som har sendt militært personell til Grønland, inkludert Norge. Dette er nå satt på vent, i påvente av samtaler i Nato.
- Om lag 4 prosent av norsk vareeksport går direkte til USA. Av dette er det rundt 60 prosent som har fått økt toll.
- Til tross for økt toll, økte vareeksporten fra Norge til USA med 10 prosent i fjor. Siden den største økningen skjedde før mange av tolløkningene ble innført, er det for tidlig å si hva effektene av økt toll vil bli.
Ingenting tyder på at det stopper her. EU må beskytte egen industri mot Kina og USA, og neste slag kan bli hardere for Norge.
For det første arbeider EU med mulige eksportrestriksjoner for skrapmetall. Og, ikke minst, jobber de med «Buy European».
«Buy European» ≠ norsk?
Når verden blir mer proteksjonistisk, må det indre marked bli «et trygt tilfluktssted» for europeiske selskaper, mener EU-kommisjonens .
Han vil favorisere europeiske leverandører i offentlige anskaffelser. Det er ennå ikke bestemt om Norge er europeisk i denne sammenhengen, men på en i desember, presiserte Séjourné at «Buy European» bare omfattet medlemsland.
Norsk Industri er skremt over at noen av dokumentene bruker begrepet «made in EU». Hvis det betyr at norske bedrifter blir stengt ute fra EU-konkurranser, vi det være veldig ødeleggende, ifølge Solberg.
Norske bedrifter har samme krav til for eksempel utslipp og kvotekjøp som resten av EU, men kan i verste fall måtte konkurrere på linje med India og Kina.
Har EU 30 eller 27 land?
Det er tydelig at regjeringen bekymrer seg for det samme.
– Det indre markedet består av 30 land, ikke bare EUs 27, sa næringsminister Cecilie Myrseth i Stortinget tirsdag.
I sin handelspolitiske redegjørelse sa hun at EU bruker «sin handelspolitiske verktøykasse» mer aktivt.
Hun sa også at tiltak som «ferro-saken» skaper usikkerhet for vår økonomiske integrasjon – altså om det finnes et indre marked og et «innerste marked», hvor Norge og Island ikke er med.
Usikkerhet er skadelig
Problemet er at selve usikkerheten om hvorvidt Norge er på innsiden eller utsiden av EUs indre marked, er skadelig i seg selv.
Hvis bedriftseiere ikke kan vite om Norge har adgang til markedet i Europa, kan de lett velge å investere i et annet land i stedet. De trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å være trygge.
Eiere kan også bli avventende med avgjørelser om å utvide eller modernisere norske fabrikker, verft og verk.
Myrseth sier at Norge vil knytte seg tett til EUs agenda for økonomisk sikkerhet. «Dette gjør vi sammen med våre EØS/EFTA-partnere Island og Liechtenstein».
Ikke et vondt ord om Island og Liechtenstein, de er sikkert også små og stolte land, som Støre sa i Davos. Men det høres unektelig skjørt ut.
Norge utenfor EUs tollmur: EU hadde ikke noe valg
