Fant hydrotermisk felt under drivisen

Et hydrotermisk felt er et område der varmt vann strømmer opp av bakken eller havbunnen. I dyphavet kan det varme vannet nå temperaturer på opp til 400 grader på grunn av høyt trykk. Disse områdene er interessante for forskerne fordi det varme vannet, som reagerer med fjellgrunnen dypt under havbunnen, bidrar til å regulere havenes kjemiske sammensetning.

Slike områder har et mangfold av særegne arter som lever av de kjemiske næringsstoffene som strømmer ut av kildene. Områdene er også rike på ekstremofile mikroorganismer som er tilpasset ekstreme forhold og kan forklare noe om de første levende organismene på jorda.

Den fjernstyrte undervannsfarkosten (ROV-en) Ægir 6000 er finansiert av Forskningsrådet og eid av Universitetet i Bergen. Professor Rolf Birger Pedersen er toktleder for GoNorth og har ledet arbeidet med å tilpasse utstyret til norske forskningsfartøy som G.O. Sars og Kronprins Haakon.

– Det å ta prøver med en ROV har stor verdi for oss som driver med geologi. Før tok man prøver med bunnskraper. Da visste man hvilket område en bestemt prøve kom fra, men det var slett ikke presist. Med en ROV kan man få nøyaktige koordinater på hver prøve, ta bilder, kartlegge sjøbunnen med ekkolodd og mye annet.

4000 meters dyp

Området som ble utforsket, heter Lena Trauet. Dette er en 4000 meter dyp renne. Langsetter denne er det en lang, undersjøisk fjellrygg kalt Lucky Ridge, som rager hele 1600 meter over bunnen av Lena Trauet. Dette er i nærheten av høydeforskjellen mellom toppen av Trollveggen og dalbunnen.

Å senke en ROV til et spesifikt sted på 4000 meters havdyp blir litt som om en kranfører skulle senke en last ned på bakken fra toppen av en fire kilometer høy kran.

Sjøisen kompliserer operasjonen enda mer, siden den er i konstant bevegelse. En isbryter kan bevege seg i motsatt retning av isdriften for å kompensere, men dette er ikke å anbefale når utstyr vinsjes ned i vannet – da kan vaieren rett og slett bli revet i stykker av et isflak.

– Det er en kjempeutfordring å ikke kunne diktere skipets posisjon, sier leder for ROV-operasjonen, Frode Evensen fra BSA Offshore.

Kupert terreng

Før toktet ble det gjennomført grundige risikovurderinger for å unngå at ROV-en skulle krasje i en undersjøisk fjellside. Et tiltak var en ny rutine for nødberging av ROV-en i is. I åpent hav kan det ofte være gunstig at ROV-en skal flyte opp ved siden av båten. Derfra kan en av skipets kraner ta tak i den. I områder med is har man ikke denne muligheten. ROV-en må komme tilbake og opp samme vei som den ble senket ned – gjennom skipets brønn.

Derfor har ROV-en før toktet blitt utstyrt med et ekstra flyteelement som automatisk blir sluppet løs hvis kontrollrommet mister kontakt med den. Dermed synker ROV-en, slik at den alltid vil holde seg dypere enn TMS-en når denne vinsjes opp. Samtidig forhindrer dette at det blir slakk på kabelen som kan skape konflikt med skipets propeller.

Toktleder Rolf Birger Pedersens er fornøyd med utbyttet av toktet:

– Tross en skade på båten tidlig under reisen og vanskelige isforhold ble toktet mer vellykket enn vi kunne drømme om.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2023