Om du har vært på et fagseminar eller to i ditt liv, har du trolig sett dem på talerlista: Suksess-gründerne.
De som lyktes – de vellykkede. De som startet med kun en lur idé, satset alt de eide – og vant.
«Da vi tapte for Spotify»
På den store internasjonale it-messen JavaZone i Oslo Spektrum nylig, dukket det opp et brudd med «normalen». I en parallellsesjon, plassert i en av de minste salene, holdt norske Espen Dalløkken et foredrag med tittelen:
«How we blew our shot at beating Spotify, spending two metric truckloads of cash doing it».
Historien om en spektakulær fiasko, altså.
Resultatet? Stinn brakke, med nysgjerrige it-utviklere stimlet sammen stående langs veggene.
– Jeg hadde virkelig ikke forventet en slik respons. Men det sier kanskje noe om hvor sjelden folk stiller seg på en talerstol og velter seg i sin egen fiasko, sier Dalløkken.
Forut for sin tid?
Hans historier fra oppstartsfasen av den norske musikktjenesten Ezmo (se fakta) viser noen av de mange fellene gründere i alle bransjer kan risikere å gå i:
Rådene som blir gitt, men ignorert. Konseptfeil som får lov å leve videre altfor lenge. At man jobber i en «boble» uten kontakt med realiteten, til det plutselig er tomt for penger. Hvor vanskelig det er å gjøre store endringer når andre (her: morselskapet Fast) eier teknologien. Blant annet.
Og Dalløkken skygger ikke unna selvkritikk.
– På den tida hadde folk nettopp oppdaget musikk på iPod, og følte at det var mobilt nok i massevis. Samtidig var bredbåndshastigheten for dårlig. Ezmo-brukerne måtte laste opp musikken over trege linjer, før de i det hele tatt fikk se verdien av tjenesten. Det verste var at vi så disse svakhetene tidlig, men greide ikke å gjøre de riktige endringene, sier han.
– Flopp er undervurdert i Norge
– Norske gründere lider under mangel på åpenhent om slik flopp-erfaring, mener førsteamanuensis Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BIs Institutt for innovasjon og økonomisk organisering.
Innovasjonseksperten vil se flere «Ezmo-historier» fra norske talerstoler.
– Vi trenger flere fiaskohistorier. Det er et typisk trekk ved den norske innovasjonskulturen å ensidig glorifisere dem som lykkes. I de store teknologiklyngene i USA er det annerledes. En innleder på en konferanse i San Francisco jeg var på, overhørte to it-gründere på do. Den ene hadde fem gründer-fiaskoer bak seg, den andre sju. Han med sju følte seg som den overlegne av dem, sier Furseth.
I Silicon Valley ser investorene på deg med skepsis om du ikke har erfaring med fallgruvene som finnes for oppstartere, mener han.
– I Norge er det mer slik at man mister ansikt dersom ett gründerprosjekt går i grøfta, sier Furseth.
Historier til inspirasjon
Suksessgründer- foredragsholderne er derimot etterspurte på større fagmesser. De skal inspirere til suksess, og det de har å fortelle inneholder ofte noen faste punkter:
- Hvor knallhardt og kaotisk oppstarten var, hvor lite man sov og hvor lite penger man hadde.
- Hva som gjorde ideen spesiell og hvor stor tro man hadde på den, tross motgang og mørke stunder.
- Da alt nesten gikk over ende, men hvor det løste seg i siste liten takket være stahet og innsats.
Moralen du gjerne sitter igjen med, er som følger:
Med en god idé, knallhardt arbeid og ubøyelig tro på deg selv vil du til sist lykkes.
Norsk fiaskoseminar
Sannheten er at den beste teknologien eller ideen ikke alltid vinner, og at tilfeldigheter, timing og flaks ofte avgjør, mener Peder Inge Furseth.
– Vi har faktisk fantasert litt om det i kollegiet her på BI: Vi burde egentlig arrangere «Norsk fiaskoseminar», sier han.
– Fiaskoseminar?
– Ja. Vi måtte kanskje ha kalt det noe kjedeligere for å rekruttere foredragsholdere. «Erfaringsutveksling ved nyetableringer,» eller noe slikt. Men poenget er det samme: Erfaringene fra dem som ikke lykkes er verdifulle for kommende gründere, men går tapt om vi bare fokuserer på vinnerne. Det er veldig mye å lære av feil. Og grunnene til suksess kan skyldes andre ting enn det man planlegger, sier Furseth.
Dømt til å gå gærent
Espen Dalløkkens «baby», musikktjenesten Ezmo, gikk til grunne av pengemangel. Det kunne være fristende å peke på uflaks og dårlig timing som unnskyldning?
Under JavaZone-foredraget kom da også spørsmålet om Ezmo kunne blitt en suksess med mer penger og tålmodighet.
– Min personlige mening? Nei. Men vi hadde så klart kunnet leve litt lenger før det sa stopp, sa han til latter fra salen.
I dag synes han et norsk «fiaskoseminar» høres ut som en bra idé.
– Blir jeg spurt, kommer jeg!
