– CO2 har fått en pris for all framtid, sier Bellonas mann i Brussel, Paal Frisvold.
EU-lobbyisten er oppsiktsvekkende nok nesten like fornøyd med EUs klimapakke som Norsk Industris Stein Lier-Hanssen.
Klimapakken skal blant annet skal sørge for at EU reduserer utslippene av drivhusgasser med 20 prosent innen 2020 basert på 1990-nivå, og øke fornybarandelen av energiforbruket til 20 prosent.
Industrien fornøyd
– Vi er fornøyde med at EU nå har kommet veldig langt i å stave en ny kvotelov for 2013 som ivaretar hensynet til det å hindre karbonlekkasje. Klimapolitikken må ha virkemidler som ikke øker utslipp i andre land. Kvotehandelen må pågå slik at CO2-intensive bedrifter ikke flytter til land uten tak på sine klimautslipp, sier Lier-Hanssen.
I går ble klimapakken banket igjennom av EU-parlamentet, etter at EU-toppmøtet forhandlet fram et forlik før helgen. I dag og i morgen signeres pakken formelt av EUs landbruksministermøte.
– Målene en illusjon
Enigheten er imidlertid ikke like hjertelig på kontinentet. WWF mener avtalen på langt nær er så ambisiøs at den kan motvirke klimaendringene. Hjelpeorganisasjonen Oxfam mener EUs klimamål er blitt utvannet, og at 202020-målene nå bare er en illusjon.
Bellona mener på sin side at klimapakken er et nødvendig kompromiss, og anser vedtaket som et gjennombrudd som kan vise veien for en global klimaavtale i København 2009.
– Vi hadde selvfølgelig sett at dette ble strammere, men vi må være klar over at vi tross alt trenger en industri i Europa. Resultatet representerer en balanse, vi måtte gi noe for å få til en klimaavtale, mener Frisvold.
Knallhardt press
Fra 2013 skal alle energiprodusenter i Vest-Europa betale 100 prosent av klimakvotene.
Tidligere kommunistland fikk gjennom knallhardt press gjennomslag for en saktere utfasing av gratiskvotene. Først i 2020 skal energiprodusentene, som i stor grad består av kullkraftaktører, betale full pott.
Les også: Europa i klimaopprør
Kullkraft går fri fra kvotekjøp
Konkurranseutsatt, kraftintensiv industri har fått store lettelser i forhold til det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen. Formålet er å beskytte industrien fra kraftig økende kraftpriser.
Fra 2013 får denne delen av industrien 70 prosent av klimakvotene gratis. Dette skal gradvis reduseres til 30 prosent gratiskvoter i 2020, og null i 2027.
Vil være ydmyke
– Det er en del hull som gjør denne klimaavtalen mindre smakelig. Samtidig skal vi være ydmyke og vise forståelse for at dette er vedtak som uansett får følger for hele Europas industri. Denne industrien skal fortsatt ha mulighet til å vokse og utvikle seg i Europa, sier Frisvold.
Nå setter EU i gang et stort arbeid med å kartlegge hvilke typer industri som skal defineres som spesielt konkurranseutsatt industri, og dermed få gratiskvoter.
Lier-Hanssen tror norsk kraftintensiv industri vil trygt havne under denne definisjonen.
– Definisjonsarbeidet kommer til å pågå i lang tid, men jeg tror det meste av den norske kraftintensive industrien i Norge, som metallindustrien og treforedlingsindustrien vil tilfredstille EUs kriterier, sier Lier-Hanssen.
Flere vedtak
På enkelte punkter er pakken også blitt mer ambisiøs enn utgangspunktet. EU-kommisjonen foreslo at 20 prosent av kvoteinntektene skulle gå til miljøteknologi. Parlamentet og Ministerrådet økte andelen til 50 prosent.
EU har også vedtatt at mellom 6 og 9 milliarder kroner fra kvoteinntektene skal finansiere uttesting av ulike teknologier for C02-håndtering.
Dette skal skje gjennom 10-12 demonstrasjonsanlegg basert på kullkraftproduksjon rundt omkring i Europa. Kun ett anlegg vil etableres i tilknytning til et gasskraftverk.
I tillegg skal EU øke mengden plantebasert biodrivstoff i EU, opp til 10 prosent av det totale drivstoff-forbruket i 2020.
Les også: EU vedtar fornybardirektivet
