Europakommisjonen annonserte onsdag en liste over 13 strategiske prosjekter for kritiske råvarer utenfor EU, herunder Norge. Fensfeltet i Telemark, som antas ha Europas største forekomst av sjeldne jordarter, var ikke blant dem.
Rare Earts Norways (REN) ble oppringt av EU i forkant av nyheten om avslaget. Reistad sier de ble oppfordret til å søke på ny.
– Vi er selvfølgelig skuffet over ikke å komme med i første runde, men erkjenner at vi er i en tidlig fase av prosjektet, sier daglig leder i REN Alf Reistad til TU.
REN har utvinningsrett på om lag 90 prosent av feltet, mens REE Minerals har ti prosent.
Samtidig som REN fikk avslag, fikk den omstridte kobbergruva til selskapet Nussir i Finnmark grønt lys.
Dumper i Repparfjorden
Nussirs planer om å utvinne kobber og dumpe avfallet i Repparfjorden har møtt massiv motstand fra norske miljøorganisasjoner. Ifølge Aftenposten har Natur og Ungdom varslet aksjoner for å stanse planene. Forbundet opplyser at det vil klage på avgjørelsen til EU-kommisjonen.
Reistad sier Nussir har kommet mye lenger i planleggingen og konsesjonsprosessen enn de har. REN er i gang med å prøveborre for å dokumentere ressursene under jorda i Nome kommune i Telemark.
Estimater tyder på at forekomstene av sjeldne jordarter er Europas største. Totalt har de boret 30 kilometer i et viftemønster 100 meter under bakken for å kartlegge grunnen.
– Vi hadde jo håpet å bli med på grunn av den strategiske viktigheten av prosjektet, sier Reistad.
Grafitt fra Grønland
Det andre norske prosjektet som nå får EUs godkjentstempel, er utvinning av grafitt på Grønland, som blir foredlet ved en fabrikk i Arendal.
Bak prosjektet står det norske selskapet Norgraph og selskapet Greenland Graphite.
Grafitten fra Grønland vil sikre Europa tilgang på en kritisk råvare som er nødvendig for produksjonen av elbiler og produksjon og lagring av batterier, heter det i pressemeldingen fra EU-kommisjonen.
Alf Reistad i REN forteller at EU har bedt dem om å jobbe videre med søknaden. Selskapet har ennå ikke sett den ferdige rapporten, og vet ikke hvor i evalueringen prosjektet glapp for dem.
Krevende prosess
REN-sjefen sier de har hatt tett kontakt med Brussel gjennom søknadsprosessen. Arbeidet med søknaden har vært krevende, forteller han.
De vil nå avvente å se hva slag støtte Nussir får av EU, før de vil vurdere om de skal søke på nytt.
.png){kind=logo}
– Vi må se at Nussir og de andre søkerne får skikkelig drahjelp før vi søker igjen, sier han.
Alle slike prosesser koster både mye penger og ressurser. Det blir opp til eierne å vurdere om de skal gå videre i prosessen, forteller REN-toppen.
– Derfor blir det spennende å følge med hva slags drahjelp de som ble utpekt som strategisk viktige prosjekter nå får, sier Reistad.
Foruten Norge og Grønland, finner de øvrige prosjektene sted i Canada, Kasakhstan, Serbia, Ukraina, Zambia, Brasil, Madagaskar, Malawi, Sør-Afrika og Storbritannia.
Fordeler
EU-kommisjonen anslår at det trengs investeringer på 5,5 milliarder euro, drøyt 63 milliarder kroner, for å få i gang de 13 prosjektene utenfor EU.
De kommer i tillegg til 47 EU-prosjekter som ble utpekt som strategiske prosjekter i mars.
Å bli utpekt som strategisk prosjekt gir flere fordeler. Det gjør det enklere og raskere å få tillatelser, gir tilgang til ulike finansieringsprogrammer og sikrer deltakelse i felles innkjøpsmekanismer.
Det er et mål at EU innen 2030 skal kunne utvinne minst ti prosent av sitt årlige forbruk av strategiske råvarer, prosessere minst 40 prosent og resirkulere minst 25 prosent.
EUs regelverk om kritiske råvarer skal gi et felles rammeverk for produksjon og gjenvinning av utvalgte metaller og mineraler, og skal bidra til et godt fungerende indre marked for kritiske råvarer.
Britene bygger atomreaktorer i Wales: Valg av produsent får Trump til å henge med geipen
