Den 17. august vedtok EU-kommisjonen, etter en høring, de detaljerte rapporteringsrutinene for karbon grense justeringsmekanismen (CBAM). Ordningen er en av de store reformene i EUs «Fit for 55» pakke og er trolig EØS-relevant.
CBAM innebærer at importører av blant annet aluminium, jern og stål, sement, hydrogen og kunstgjødsel til EU, må betale en avgift som skal oppveie det europeiske produsenter betaler i CO₂-avgift.
Dette er smutthullet
På sin hjemmeside forklarer Hydro smutthullet slik: Mer enn 30 prosent av all aluminiumsproduksjon blir industriskrap før det smeltes om og blir ferdige produkter. I praksis betyr det at når man lager for eksempel plater som skal leveres til bilindustrien, vil det være «avkapp» som anses som skrap. Alle smelter dette om. Men CBAM anser omsmeltet industriskrap som «nullutslipp». Denne feilen i CBAM-regelkverket skaper et gigantisk smutthull, fordi ikke-europeiske selskaper kan eksportere omsmeltet aluminium til Europa med merket karbonfri, og dermed vil importøren slippe å betale karbonavgift.
– I realiteten kan så mye som 30 prosent av global aluminiumsproduksjon slippe å betale avgift ved import til EU. Dette er mer enn nok til å tilfredsstille hele EUs importbehov, forklarer Jostein Røynesdal som er direktør for Hydros Brussel-kontor.
EU-invitasjon splitter regjeringen
Fordel med mye skrap
Myndigheter ønsker å stimulere til gjenbruk og sørge for at minst mulig aluminium dumpes, men her har dette, ifølge Hydro og andre aluminiumsprodusenter, fått en utilsiktet virkning.
Røynesdal mener at dette smutthullet i EUs regelverk kan føre til en omfattende grønnvasking. Det vil være en fordel for produsenter utenfor EU å øke andelen av produksjonen som skrapes, fordi den kan smeltes om og eksporteres til Europa.
– Det vil ikke være et incitament for å gjøre produksjonen mer effektiv, eller redusere CO₂-utslipp utenfor EU. Tvert imot vil det gi sterke incentiver for å importere svært karbonintensive produkter til Europa uten karbonkostnad, understreker han.
Viktig og energiintensiv
Aluminium er viktig for å lage fly, biler og brukes i deler til solcellepaneler. Men dette er den mest energiintensive metallproduksjonen i verden og står alene for 3 prosent av verdens utslipp av CO₂. Europas aluminiumsindustri slipper i gjennomsnitt ut 6,8 kg CO₂ pr kilo ferdig aluminium, mens gjennomsnittet i verden er 16,1 kg, ifølge European Aluminium.
CBAM har vært omfattet av mye debatt siden ordningen ble lansert i 2021. Når innvendingene som industrien la frem i juli, først dukket opp etter at ordningen er vedtatt, skyldes det at det er nå de detaljerte reglene kommer på bordet. Det er hele 12 forordninger eller direktiver som skal sikre gjennomføringen av ordningen som teknisk sett er vanskelig.
EØS-utredningen: Sommel med å innføre EUs energilover svekker Norges stilling
Blir en omkamp
Når EU-kommisjonen ikke tok hensyn til Hydro og andre produsenters innvendinger, er årsaken blant annet «at det kommer en omkamp.»
Fra oktober i år skal ordningen prøvekjøres til ut 2025. Men i denne perioden skal det ikke kreves inn noen avgift. Det skjer først fra 2026. Det betyr at det er tid til å tette dette smutthullet før ordningen settes i gang for alvor.
Det er også en del andre forhold som EU skal vurdere når prøveperioden er over.
Røynesdal sier at Hydro og de andre aluminiumsprodusentene vil fortsette arbeidet med å få Kommisjonen til å tette dette smutthullet.
Nå er det ikke bare aluminiumsindustrien som er misfornøyd med de nylige vedtatte retningslinjene fra Kommisjonen. Kjemi- og bilindustrien i Tyskland reagerer på det de kalle økte byråkratiske hindre. De mener at en rekke bedrifter ikke vil klare å henge med på de detaljerte rapporteringsrutinene som EU legger opp til.
EØS-relevant?
Norske myndigheter har engasjert seg i saken. Norge, sammen med de to andre EØS-landene, er nå inne i en prosess der EØS-relevansen skal avklares.
Det er allerede klart at Norge ikke kommer til å delta i prøveperioden, fordi norske myndigheter sammen med EFTA-partnere ikke har avgjort EØS-relevansen. UD har ment at det i utgangspunktet ikke er EØS-relevant, men at Norge likevel bør slutte seg til ordningen. Dette fordi CBAM er nært knyttet til EUs kvotehandelssystem som Norge er en del av.
Det var møte mellom EFTA-EØS-landene og EU-kommisjonen i juni, der blant annet CBAM var tema. Hvilke signaler Norge ga eller fikk fra Kommisjonen på det møtet, er partene tause om.
Det er Finansdepartementet som har ansvaret for CBAM. Men dette er en sak som griper inn i ble kvotehandelssystemet som Norge er med i. Derfor har Klimadepartementet interesser i saken og har hatt møter med industrien.
Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
EU: Rekordhøy nedgang i utslippene
