Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Forslaget fra EU-kommisjonen ble sendt ut tirsdag, og innebærer at norske virksomheter vil bli ilagt toll.
– Regjeringen er informert om at EU nærmer seg beslutning om beskyttelsestiltak på ferrolegeringer og at Norge vil omfattes av disse tiltakene, sier nærings- og handelsminister Cecilie Myrseth (Ap) til Energi og Klima.
– Vi er uenig med EU i dette. Regjeringen mener at Norge ikke skal omfattes av beskyttelsestiltakene. Vi mener EØS-avtalen ikke åpner for at Norge kan omfattes av slike tiltak, sier hun.
Forslaget skal etter planen drøftes av medlemslandenes dedikerte beskyttelsestoll-komité på fredag.
Der krever den endelige beslutningen et kvalifisert flertall på minst 15 medlemsland som representerer minst 65 prosent av EUs befolkning. Det er fremdeles uklart hvordan de forskjellige landene posisjonerer seg i saken.
Norge kan altså slippe unna tollen dersom et mange nok land motsetter seg forslaget.
Det var Polen, Slovakia og Frankrike som først ba kommisjonen om å opprette undersøkelsessaken som har gitt utløp i utkastet som nå går rundt.
Tyskland skal være kritisk til toll for Norge, ettersom tysk bilindustri er avhengig av ferrolegeringer fra Norge. Regjeringen har tatt opp saken i en rekke toppmøter, deriblant med Frankrikes president Emmanuel Macron og president i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen.
Kvoter og prisjustering
Etter det Energi og Klima kjenner til, skal forslaget som nå er sendt ut stort sett samsvare med et tidligere forslag som ble sendt i oktober. Ifølge oktober-utkastet, vil EU-kommisjonen fastsette et importtak per produkt for ferrolegeringer. Dette er kvoter som fordeles per kvartal.
Kvotetillatelsen skal ha tilsvart et volum omtrent 30 prosent lavere enn gjennomsnittlig import i årene 2022–2024. Det nye utkastet skal inneholde et ørlite gjennomslag for Norge: kvotetillatelsen blir kun 25 prosent lavere enn tidligere volum.
Ordningen skal vare i tre år, med litt romsligere kvoter for hvert år.
Går norsk eksport over taket, må kjøperne betale en ekstra toll som beregnes opp mot en fast prisgrense for hver type legering. Ligger importprisen under denne grensen, slår tollen inn. Ligger prisen over, blir det ingen ekstra toll. Resultatet kan bli at norsk eksport presses ned i volum og markedsandel, selv om ikke alle varer får høy toll.
2000 arbeidsplasser
At ordningen også skal gjelde Norge og Island begrunnes i EØS-reglene om tiltak ved «alvorlige sektorvise vansker». Kvoter pluss prisgrense anses som minst mulig forstyrrende for handelen i EØS.
Norske og islandske produsenter sto for 47,4 prosent av EUs import av ferrolegeringer i fjor. I Norge er det bedriftene Eramet, Elkem, Finnfjord og Ferroglobe som produserer ferrolegeringer.
Regjeringen har selv sagt at de frykter 2000 norske arbeidsplasser står i fare dersom Norge havner på utsiden av EUs beskyttelsestiltak.
Økende kinesisk dominans
Ferrolegeringer er blandinger av jern, silisium, mangan eller andre grunnstoffer, som tilsettes stål for å gi metallet forbedrede egenskaper. Dette avgjør om stålet er egnet for bruk i maskineri, til havs, i kulde eller i varme.
Eksempler på produkter som krever svært spesifikke tilsetninger av ferrolegeringer er vindmøller, transmisjonsmaster og transformatorer. Dermed er de en uvurderlig innsatsvare i verdikjeder som er høyt prioritert for europeisk industri.
De siste årene har blant annet Kina økt produksjonen av ferrolegeringer drastisk, noe som har ført til vanskelige konkurransevilkår for europeiske produsenter. De står nå igjen med kun 15 prosent markedsandel i sitt eget marked.
Industrien frykter at dette kan utsette Europa for betydelig press. Hvis Kina plutselig tilbakeholder sin produksjon, kan det føre til forsinkelser og knapphet som kan få ringvirkninger i resten av økonomien.
Norge ikke i tollunionen
Norge er ikke en del av EUs tollunion. Regjeringen mener at EØS-avtalen og Norges nære tilknytting til EU gir grunnlag for unntak fra beskyttelsestoll, slik det gjør for stål.
Men for EU er det vanskelig å begrunne et unntak når EØS-landenes markedsandel er så stor, og Norge ikke har liknende beskyttelsestiltak på plass. Det vil stride med reglene i Verdens handelsorganisasjon, som forbyr særbehandling av tredjeland.
Norges manglende innlemmelse av sentrale direktiver i energipolitikken og store inntjening som følge av krigen i Ukraina spiller også inn, ifølge det Energi og Klima kjenner til.
For den europeiske legeringsbransjen er beskyttelsestiltakene en komplisert sak. I praksis ønsker de sterkt beskyttelsestoll for å redde det som er igjen av europeiske produsenter, samtidig som de helst skulle sett at EØS-landene fikk unntak.
Et mulig scenario er, ifølge en kilde Energi og Klima har snakket med, at Norge kan innføre de samme beskyttelsestiltakene som EU. Det vil øke sannsynligheten for at Norge kan komme på innsiden igjen.
Norge utenfor EUs tollmur: EU hadde ikke noe valg
