Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Et flertall på 57 av 68 medlemmer i EU-parlamentets industri- og energikomité vil at energi- og nettprosjektene skal ha sterkere juridisk forrang i møte med miljøkrav, lokal motstand og nasjonale saksbehandlingsregler. Dermed går det også i retning av et klart flertall i parlamentet som helhet.
Torsdag vedtok komiteen sin posisjon til den delen av EUs nye nettpakke som handler om raskere tillatelser til energiprosjekter. Vedtaket kommer bare dager etter at EU-landene ble enige om sin posisjon til den nye nettpakken.
Regelendringene i nettpakken er merket som EØS-relevante av EU-kommisjonen, og Norge vil måtte ta stilling til endringene etter forhandlingene mellom Rådet og Parlamentet.
– Akutt nødvendig
Målet er å få fart på utbyggingen av strømnett, fornybar energi, energilagring, ladestasjoner og varmepumper. Ifølge EU-kommisjonen tar det i dag rundt ti år å fullføre store transmisjonsnett i Europa. Konsesjonsbehandlingen står for mer enn halvparten av tiden.
For fornybarprosjekter kan tillatelsene ta opptil ni år, avhengig av medlemsland og typen teknologi.
– Europa er svært avhengig av dyr importert fossil energi, og dette må endres, sier saksordfører Niels Fuglsang fra den sosialdemokratiske gruppen S&D.
Han mener komiteens avtale vil få stor betydning.
– Med denne teksten får vi fart på byggingen av Europas strømnett og egenproduserte fornybare energi, som er akutt nødvendig for å sikre rimelig energi og energiuavhengighet gjennom elektrifisering av europeiske husholdninger og industri, sier Fuglsang.
Færre nasjonale unntak
Et av de viktigste grepene er at byggingen av kraftnett og fornybarprosjekter i større grad skal regnes som «tvingende allmenn interesse».
Prosjektene skal ikke godkjennes automatisk, men de kan veie tyngre når myndigheter og domstoler vurderer energiutbygging opp mot andre hensyn, som natur, arealbruk, lokal motstand og bevaring av kulturminner.
I motsetning til EUs medlemsland i Rådet ønsker komiteen å gjøre det vanskeligere å lage nasjonale unntak fra reglene. Ifølge Parlamentet skal unntak bare kunne brukes i særskilte tilfeller, der det er nødvendig for å beskytte viktig kulturarv.
For Fuglsang handler dette om å gjøre energiutbygging til et tydeligere samfunnshensyn.
– For meg er det klart: Europaparlamentet mener alvor med å få fart på utfasing av importert fossil energi, skrev han på Linkedin etter avstemningen.
Han skrev også at målet er «mer nett, mer fornybar energi og raskere», men «uten å ofre Europas høye miljøstandarder».
Strammere frister
Komiteen vil også innføre kortere tidsfrister og mer bruk av stilltiende godkjenning. Det betyr at enkelte prosjekter eller deler av saksbehandlingen kan regnes som godkjent dersom myndighetene ikke svarer innen fristen.
Tilhengerne mener det er nødvendig for å hindre at prosjekter blir liggende fast i forvaltningen. Kritikere frykter at det kan svekke nasjonal kontroll og presse fram godkjenninger uten tilstrekkelig behandling.
Parlamentets industrikomité vil at selve saksbehandlingen for nettilknytning som hovedregel ikke skal ta mer enn tre måneder, mens maksfristen for at prosjektene kobles opp til nettet, blir på mellom seks og ni måneder.
I tillegg foreslår de å heve grensen for når små solkraftanlegg, energilagring og ladestasjoner trenger tillatelse, fra 100 til 200 kilowatt.
Forslaget har en mer sosial profil enn kommisjonens versjon. Parlamentarikerne mener at enda flere prosjekter skal få et krav om å gi tilbake en del av inntektene sine til lokalbefolkningen. Kommisjonen har foreslått at en slik regel skal gjelde for prosjekter med kapasitet større enn 10 megawatt, men parlamentet mener den nedre grensen skal være 7 megawatt.
Svensk gjennomslag i Rådet
Parlamentets vedtak kommer bare dager etter at EUs energiministre ble enige om Rådets forhandlingsposisjon til nettpakken.
Pakken består av to lovforslag: En revisjon av TEN-E-forordningen, som regulerer transeuropeisk energiinfrastruktur, og et direktiv om raskere konsesjonsbehandling.
Det mest politisk følsomme punktet i Rådet handlet om bruken av flaskehalsinntekter. Kommisjonen hadde foreslått at en del av ubrukte flaskehalsinntekter skulle øremerkes grensekryssende infrastrukturprosjekter.
Det møtte sterk motstand i Sverige, som har store inntekter fra slike flaskehalser. Også Norge har støttet den svenske linjen.
Rådets kompromiss innebærer at en andel av ubrukte flaskehalsinntekter skal brukes på prosjekter som reduserer flaskehalser mellom land. Men kravet skal ikke gjelde inntekter fra prisområdegrenser innad i ett land. Det skal heller ikke gjelde inntekter som er samlet inn før de nye reglene trer i kraft.
Andelen skal starte på 10 prosent fra 2028 og øke til 25 prosent i 2031.
Dermed tegner det seg et tydelig bilde av forhandlingene som venter: Medlemslandene har dempet deler av Kommisjonens forslag og ønsker å beholde mer nasjonal kontroll. Parlamentets industrikomité gjør det motsatte og vil presse hardere på for raskere tillatelser og for at nett og fornybar energi skal ha sterkere forrang.
Norge og Sverige truer med kabelnekt: – En veldig dårlig idé
