Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
EUs energiministre ble fredag enige om sin forhandlingsposisjon til den nye europeiske nettpakken. Pakken består av to lovforslag.
- En revisjon av TEN-E-forordningen, som regulerer transeuropeisk energiinfrastruktur.
- Et nytt direktiv for raskere konsesjonsbehandling av energiprosjekter.
.png)
Målet er å bygge ut og modernisere Europas strømnett raskere.
EU mener dette er nødvendig for å få fart på elektrifiseringen, kutte utslipp og få mer fornybar kraft inn i energisystemet.
– Dagens enighet baner vei for Europas elektrifisering og for klimanøytralitet, sier Kypros’ energiminister Michael Damianos, som leder energirådsmøtene under det kypriotiske EU-formannskapet.
Han peker særlig på raskere tillatelser og flere forbindelser mellom landene som viktig for lavere priser, renere energi og bedre forsyningssikkerhet.
Enigheten i rådet betyr ikke at reglene er endelig vedtatt.
Rådets posisjon er mandatet medlemslandene tar med seg inn i forhandlingene med Europaparlamentet. Disse forhandlingene kan starte når Parlamentet har vedtatt sin egen posisjon.
Mer felles planlegging
Rådets posisjon legger opp til mer samordnet planlegging av kraftnett, hydrogeninfrastruktur og gassnett.
EU-kommisjonen skal utarbeide et sentralt scenario for utviklingen av energisystemet. Dette skal bygge på innspill fra medlemsland og relevante aktører og brukes til å identifisere langsiktige behov, flaskehalser og mangler i infrastrukturen.
Etter krav fra medlemslandene skal scenarioet også ta hensyn til nasjonale energi- og klimaplaner, regionale forskjeller og ulike energipriser i Europa. I tillegg skal det gjennomføres sensitivitetsanalyser annethvert år, slik at planleggingen kan justeres ved endringer i markedet.
Dette er et kompromiss mellom EU-kommisjonens ønske om sterkere europeisk koordinering og medlemslandenes ønske om å beholde kontroll over nasjonale energisystemer.
Strid om flaskehalsinntekter
Et av de mest politisk følsomme punktene handler om bruken av flaskehalsinntekter.
Flaskehalsinntekter oppstår når det er begrenset kapasitet mellom ulike prisområder i kraftmarkedet. Da kan forskjeller i strømpris gi store inntekter til nettselskaper og systemoperatører.
EU-kommisjonen hadde foreslått at en del av ubrukte flaskehalsinntekter skulle øremerkes grensekryssende infrastrukturprosjekter. Det har skapt motstand, blant annet i Sverige, som har store inntekter fra slike flaskehalser.
Sverige, Norge, Danmark og Italia er de eneste europeiske landene som er delt inn i flere prisområder. Blant disse er det bare Norge og Sverige som i tillegg er netto krafteksportører. Dette gjør samlet sett at de nordiske landene samler inn en uforholdsmessig stor andel av flaskehalsinntektene i EU – nærmere 30 prosent av 6,5 milliarder euro, ifølge tall fra Acer.
Rådets kompromiss innebærer at en andel av ubrukte flaskehalsinntekter skal brukes på prosjekter som reduserer flaskehalser mellom land. Men kravet skal ikke gjelde inntekter fra prisområdegrenser innad i et land. Det skal heller ikke gjelde inntekter som er samlet inn før de nye reglene trer i kraft.
Andelen skal økes gradvis. Den starter på 10 prosent fra 1. januar 2028 og øker med 5 prosentpoeng i året til den når 25 prosent i 2031.
Dersom pengene ikke er brukt etter åtte år, skal medlemslandene kunne bruke dem etter dagens EU-regler for kraftmarkedet.
Raskere tillatelser
Den andre delen av pakken handler om raskere konsesjonsbehandling.
Rådet støtter digitale portaler for søknader og mer standardiserte prosesser. Kraftnett og fornybarprosjekter skal som hovedregel kunne regnes som prosjekter av tvingende allmenne hensyn, med mindre det kan dokumenteres noe annet.
Det kan få betydning i saker der energiutbygging veies mot natur- og miljøhensyn.
Medlemslandene kan også innføre regler om stilltiende godkjenning i enkelte mellomledd i konsesjonsprosessen. Det betyr at manglende svar fra en myndighet innen fristen kan regnes som godkjenning.
Rådet vil samtidig at medlemslandene skal forsøke å unngå å utelukke fornybarutbygging i store områder. Målet er å få raskere og enklere prosesser for utbygging av fornybar energi.
Samtidig legges det inn bestemmelser om at innbyggere skal involveres i prosessene. Det kan blant annet skje gjennom en uavhengig tilrettelegger for dialog og ordninger der lokalsamfunn i nærheten får del i gevinstene fra prosjektene.
Ikke ferdig vedtatt
Irland overtar 1. juli EU-formannskapet etter Kypros og skal lede forhandlingene på Rådets side. Målet er å få på plass en endelig avtale i løpet av 2026.
Forslaget er også relevant for Norge fordi det berører EUs regler for energiinfrastruktur og det indre energimarkedet. TEN-E-forslaget er merket med mulig EØS-relevans og er til vurdering i Efta-systemet. Det betyr ikke at reglene automatisk blir del av EØS-avtalen, men at de kan bli gjenstand for EØS-vurdering dersom de blir vedtatt i EU.
Hun var regjeringens EØS-general: Nå advarer hun om at EØS-avtalen ikke er nok
