Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Høy inflasjon, mangel på fagfolk, lang behandlingstid for konsesjoner og problemer med finansiering er de viktigste årsakene til mindre vindkraftutbygging.
Tirsdag la EU-kommisjonen frem en handlingsplan som skal sørge for vekst i utbygging av vindkraft både på land og offshore, og i tillegg sikre Europa en sunn vindkraftindustri.
Vindkraft er helt avgjørende for å nå fornybarmålet. Det betyr at totalt må det på land og til havs installeres 500 GW vindkraft innen 2030. Det vil si mer enn en dobling av dagens kapasitet på 204 GW.
EU har nylig vedtatt en styrking av fornybarmålet. Innen 2030 skal 42,5 prosent av det totale energikonsumet være fornybart, med en frivillig ekstra 2,5 prosent. Og energikommissær Kadri Simson sa på tirsdagens pressekonferanse at vindkraftutbygging, ikke minst til havs, blir helt avgjørende for å nå dette målet.
Økt støtte til vindkraft var også et viktig tema i kommisjonspresident Ursula von der Leyens årstale, som hun holdt i midten av september.
Kutter utslipp
Samtidig med aksjonsplanen for vindkraft, la Kommisjonen også frem en tilstandsrapporten for EUs energiunion. EU kuttet utslippene med 3 prosent i fjor. Utslippene i EU er nå 32,5 prosent lavere enn i 1990, viser EU-kommisjonens tilstandsrapport.
En viktig grunn til at utslippene går ned, er at EU kuttet etterspørselen etter energi. Forbruket av gass sank med 18 prosent i forhold til gjennomsnittsnivået for de siste fem år, fremgår det av rapporten. Den understreker også satsing på det grønne skiftet.
Havvind nøkkelen
Nå installeres det 1,2 GW havvind i året, men for å nå målet om 111 GW havvind i 2030, må dette økes til minst 12 GW hvert år fremover. Det samme gjelder om EU skal nå målet om 300 GW i fornybar energi fra offshore i 2050. Alt dette kommer frem i den omfattende planen for å styrke vindkraft som EU-kommisjonen la frem tirsdag.
Sentralt i dette står det at konsesjonssystemet skal forenkles. Noe som allerede ligger på bordet i ulike forslag som behandles i EU. Det gjelder ikke bare for utbygging av fornybar energi, men også tilgangen på kritiske råmaterialer.
NGO bekymret
Sammenslutningen av klima- og miljøorganisasjoner i EU, The European Environmental Bureau (EEB), hilser en plan for satsing på vindkraft velkommen. Men de er bekymret for at lokalbefolkning og lokale myndigheter ikke blir hørt når konsesjonsbehandlingen skal forenkles og ta kortere tid.
Derimot er WindEuropes toppsjef, Giles Dickson, begeistret og betegner planen som et veiskille for vindindustrien.
Han mener dette er tiltak som vil sette fart i utbyggingen av vindparker.
Europas vind-lobby mener det er dystre utsikter i Norge
Mer samarbeid om nett
Ifølge Kommisjonen skal det ikke, som i dag, ta opptil ti år å få godkjent for eksempel et vindkraftanlegg. I tillegg vil Kommisjonen at medlemslandene skal samarbeide tettere. Det gjelder ikke minst om utbygging av nett.
EU vil sørge for at de store vindprosjektene enklere skal få finansiering. EUs innovasjonsfond øker støtten til fornybar og har et spesielt godt øye til utbygging av vindkraft. Konkret skal også Den europeiske investeringsbanken (EIB) bidra med støtte som demper risikoen i prosjektene. Medlemslandene blir også bedt om å bruke den fleksibiliteten som ligger i dagens statsstøtteregler. Alt dette anses som viktig for at EUs produsenter av vindturbiner skal vite at det er et marked der.
Men handlingsplanen peker på en helt spesiell utfordring: Det trengs ulike typer fagfolk som det i dag er mangel på. Totalt pekes det på et behov for 100.000 nye til å jobbe i denne industrien om EU skal nå sine grønne mål og beholde denne industrien i Europa.
Utfordring fra Kina
Det er ikke bare høy inflasjon som har truffet Europas vindindustri. Kina utkonkurrerer europeiske selskaper og er en viktig leverandør av råmaterialer og deler.
I tillegg er Kina en betydelig konkurrent på tredjelandsmarkedet. Ifølge Kommisjonen ligger Kina 20 prosent under konkurrentene fra EU og USA i pris. Så langt har ikke EU-kommisjonen kunnet bevise dumping, som rammes av internasjonalt regelverk, men den varsler at situasjonen skal følges nøye.
Ta vare på forsyningssikkerheten
– Vi vil ikke stenge markedet, men svare på våre sikkerhetsbekymringer og sikre vår forsyning, svarte Simson på spørsmålet om hvor stor trussel Kina egentlig er for EUs vindkraftindustri.
Europeiske turbinprodusenter går med tap, og EU-kommisjonen er med sin pakke opptatt av å sikre det EU-topper kaller «en juvel i den europeiske fornybarindustrien».
I løpet av 2000-tallet har vindkraften gått fra noen få turbiner til å dekke 17 prosent av Europas totale elektrisitetsforbruk. Men dette er langt fra nok om fornybarmålene skal nås.
Ifølge tall fra Wind Europe har Danmark høyeste andel vindkraft i sitt strømforbruk, med hele 55 prosent. Deretter følger Irland med 34 prosent, Storbritannia 28 prosent og Tyskland med 26 prosent.
Når det gjelder planer om å bygge ut mer, er det Tyskland som leder, fulgt av Sverige og Finland.
Det er i dag 65 vindkraftverk med 1392 turbiner i Norge, viser NVEs tall. Omkring 10 prosent av norsk kraftproduksjon var vindkraft i 2022.
Dette er havvind-aktørene
