ENERGI

EU har inngått avtale om et nytt kvotesystem for CO2-utslipp

EU-landene og EU-parlamentet er enige om et nytt og mer ambisiøst kvotesystem for CO2-utslipp, opplyser EU-parlamentet søndag morgen.

Europakommissær Frans Timmermans presenterte «Fit for 55»-pakken etter publiseringen av IPCC-rapporten, under en plenumssesjon i Europaparlamentet i Strasbourg, Frankrike, 14. september 2021.
Europakommissær Frans Timmermans presenterte «Fit for 55»-pakken etter publiseringen av IPCC-rapporten, under en plenumssesjon i Europaparlamentet i Strasbourg, Frankrike, 14. september 2021. Foto: AP/NTB
18. des. 2022 - 09:24

Avtalen skal sørge for raskere kutt i EUs klimautslipp. Det skal blant annet gjøres ved at flere sektorer skal måtte kjøpe kvoter for å kunne slippe ut klimagasser som bidrar til global oppvarming.

Både fly, sjøfart, veitransport, boligsektoren og avfallsforbrenning skal om få år omfattes av EUs kvotesystem (ETS).

Ordningen har siden 2005 fungert som et system for kjøp og salg av klimakvoter slik at store forurensere har måttet betale for sine CO2-utslipp.

– Enormt steg framover

– Avtalen innebærer at 75 prosent av Europas utslipp kommer til å omfattes av utslippshandel. Det er et enormt steg framover i klimaarbeidet sammenlignet med dagens 40 prosent, sier den svenske EU-parlamentarikeren Emma Wiesner, som har deltatt i helgens sluttforhandlinger.

– Vi nesten dobler antall utslipp som omfattes, og tre firedeler av utslippene i Europa kommer til å omfattes av en pris på kulldioksid. Dette er livsavgjørende for planeten og menneskehetens framtid, sier hun videre til nyhetsbyrået TT.

Avtalen skal føre til at utslippene fra sektorer som omfattes av kvotehandelen, kuttes med 62 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005. Det er en oppjustering fra 43 prosent, som har vært målet tidligere.

Misnøye med gratiskvoter

«Det er viktig å informere deg om bakgrunnen for og innholdet i Norges tilnærming til havbunnsmineraler for å unngå misforståelser», skriver statsminister Jonas Gahr Støre til Ursula von der Leyen, som er EU-kommisjonens president. Nå skal EU-parlamentet vedta en resolusjon om norske havbunnsmineraler.
Les også

Skeptiske til norske planer: EU-parlamentet vedtar resolusjon om norske havbunnsmineraler

Men ikke alle er like fornøyd. I miljøbevegelsen er det skuffelse over at avtalen ikke gikk lengre.

Spesielt gjelder det utfasingen av «gratis utslippstillatelser», som kritikerne mener ikke skjer raskt nok. Climate Action Network påpeker at dette innebærer at store forurensere fortsatt kommer til å motta milliarder av euro i gratiskvoter i enda et tiår, mens husholdninger får svært lite.

Flere energiintensive bransjer, deriblant sement- og stålprodusenter samt kraftverk, er omfattet av slike utslippstillatelser.

Målet er at ordningen skal reduseres med 48,5 prosent innen 2030, og at den skal være helt fjernet innen 2034. Tidsplanen skal ha vært en av de vanskeligste punktene å bli enig om.

Forhandlet i ett døgn

Forhandlere fra EU-landene og EU-parlamentet brukte over 24 timer på innspurten før de lørdag kveld ble enige om reformene.

Avtalen innebærer også at det skal innføres en CO2-avgift på importerte varer som ikke innfrir EUs miljøkrav. Denne skal sikre at EUs egen industri greier å konkurrere med mer forurensende virksomheter utenfor EU.

Endringer i kvotesystemet regnes som en viktig del av EUs klimapakke «Fit for 55».

EU sliter med store forurensingsproblemer, og 20 prosent av alt land og vann i EU må restaureres innen 2030 dersom den nye naturrestaureringsloven går gjennom.
Les også

EU-parlamentet: Vedtok omstridt klimalov

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.