Kommentar

EU hadde ikke noe valg

Norge havnet utenfor tollmuren. Men det kunne vært verre for oss hvis EU ikke beskyttet seg.

Jonas Gahr Støre har prøvd å påvirke sin venn, EU-president Ursula von der Leyen, men det hjalp ikke. I bakgrunnen står Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, som har stor interesse av å beholde Norge innenfor tollmuren – men tapte.
Jonas Gahr Støre har prøvd å påvirke sin venn, EU-president Ursula von der Leyen, men det hjalp ikke. I bakgrunnen står Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, som har stor interesse av å beholde Norge innenfor tollmuren – men tapte. Foto: NTB/Mads Claus Rasmussen
Ellen Synnøve VisethEllen Synnøve Viseth– Kommentator
18. nov. 2025 - 16:09

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

– Det verst tenkelige utfallet for norsk industri, sa LO-leder Kine Asper Vistnes da det ble kjent at Norge havner utenfor EUs beskyttelsestoll på for ferrolegeringer.

Resultatet kan selvsagt ramme hardt på industristeder som Sauda, Mo i Rana og Finnfjordbotn.

Men er det egentlig verst tenkelig utfall? Det hadde selvsagt vært bedre å havne innenfor tollmuren. Men det finnes et tredje og dårligere alternativ: At EU ikke gjorde noe.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Rittal
KI og bærekraft endrer datasentrene

Vi har prøvd alternativet

Prisene på ferrolegeringer er allerede hardt presset av Kina og Kasakhstan. Det er hardt for produsentene i Polen og Slovakia (og Norge), men det er positivt for tysk stålindustri.

Derfor kunne EU sagt seg fornøyd med å importerte billige ferrolegeringer og ikke satt opp noen tollmur. Det ville også gått hardt ut over Norge.

Det vet vi fordi vi har prøvd det før. I 2023 stanset USA all import av solceller fra Kina, og de kinesiske skipene satte kursen mot Europa i stedet. Billige solceller flommet inn i Europa. 

EU importerte med begge hender. De ville bygge opp fornybar energi raskt og billig, uten toll. Alle de norske solcellefabrikkene gikk konkurs i løpet av måneder.

Norge er 75 prosent innenfor

Denne gangen velger EU å beskytte seg, og Norge er delvis innenfor. Vi får tollfri kvote som tilsvarer cirka 75 prosent av dagens produksjon. Denne andelen vil nå være beskyttet mot presset fra Kazakhstan og Kina.

Det kan være langt bedre for oss enn om EU ikke gjorde noe, påpeker jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen ved universitetet i Bergen.

Han advarer om at det kan komme en dag der Norge må gå til EU og be om beskyttelse. For eksempel hvis Kina bestemmer seg for å begynne en priskrig på aluminium.

Norge slapp unna toll på stål i 2018, men bare fordi vi har en helt ubetydelig stålproduksjon. har nemlig et eget unntak for veldig små aktører.

EU hadde ikke noe valg

Men Norge er ingen lilleputt innen ferrolegeringer.

Faktisk er vi så store at hvis EU inkluderte Norge og Island i tallgrunnlaget sitt, kunne EU blitt ansett som selvforsynt av WTO. Da hadde EU trolig ikke fått lov til å innføre beskyttelsestoll overhodet.

Derfor måtte EU stenge oss ute, for å redde industrien i land som tross alt er medlemmer. Norge har selv valgt å stå utenfor EUs tollunion. Det er slik det kjennes ut.

EU-landenes motivasjon for å hjelpe rike Norge, med vår norgespris og kabelmotstand, er kanskje ikke på topp. Bare  stemte for å inkludere Norge.

Men EU innfører ikke denne tollen for å straffe Norge, men for å beskytte seg selv.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Ny plattform for smarte strømnett
– Det kan være at det å være «75 prosent på innsiden», er bedre for oss enn om EU ikke hadde gjort noe, sier jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen.
Les også:

Juss-professor: Mener EU-tollen kan være en fordel for Norge

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.