Saken er sampublisert med Energi og Klima.
Det bekrefter EU-kommisjonen i en pressemelding tirsdag ettermiddag.
Beslutningen kan få store konsekvenser for den videre håndhevelsen av EØS-avtalen i en tid der handelskrig og tollmurer er mer vanlige.
Voteringen i EUs hemmelighetsfulle komité for beskyttelsestiltak fant sted tirsdag kl. 11.30. Den ble utsatt flere ganger, først fra fredag til mandag, så fra mandag til tirsdag.
Der krevde beslutningen et kvalifisert flertall på minst 15 av 27 medlemsland og minst 65 prosent av EUs befolkning.
Nordisk blokk lyktes ikke
Ifølge Energi og Klimas opplysninger fikk Norge støtte fra minst Sverige, Finland, Estland, Latvia, og Litauen. Ungarns utenriksminister gikk offentlig ut i helgen mot tiltakene. Danmark var nøytrale ettersom de har formannskapet i EU-rådet.
På den andre siden oppfordret EUs handelskommissær, Maros Sefcovic, selv medlemslandene om å stemme for tiltakene. Han fikk støtte fra bransjeorganisasjonene for stål og legeringer, Eurofer og Euroalliages. De gjentatte utsettelsene vitner om at det var vanskelig å få flertall for forslaget.
– EU har ikke råd til å tillate at en strategisk viktig industri kollapser under økende importpress, skrev Sefcovic på X.
Global overkapasitet
Ferrolegeringer består av en blanding av jern og andre grunnstoffer som silisium eller mangan. De brukes for å tilføre særegenheter til stål, og er viktige i å bygge maskineri og infrastruktur, som vindturbiner, batterier og transmisjonsmaster.
Beskyttelsestollen på ferrolegeringer svarer på en global overkapasitet i produksjon, blant annet fra Kina og India. EU-kommisjonen så ingen mulighet for å unnta EØS-landene Norge og Island, ettersom de samlet sett har stått for 47 prosent av EUs import.
I Norge er det produksjon av ferrolegeringer ved fabrikkene til Elkem, Eramet, Finnfjord og Ferroglobe. Industrien sysselsetter nærmere 2000 personer rundt om i norske distriktsbyer som Porsgrunn, Sauda, Mo i Rana og Kvinesdal.
De argumenterer med at denne voksende og dominerende markedsandelen har vært med på å presse europeisk ferrolegeringsindustri til bristepunktet. EØS-avtalens artikler 112 og 113 gir rom for beskyttelsestiltak i slike tilfeller, selv om avtalen generelt forutsetter tollfrihet. EU begrunner også valget om å ikke unnta Norge og Island med regler om likebehandling under Verdens handelsorganisasjon.
Den norske regjeringen har gjennomgående argumentert med at EØS-avtalen skal gjøre Norge og Island til en integrert del av det indre markedet.
Norsk Industri har tidligere opplyst at mer enn 2500 ansatte jobber i industri som kan rammes av tiltakene.
Ikke koblet til energispørsmål eller Ukraina
Etter det Energi og Klima kjenner til, har det pågått en iherdig innsats fra norsk side for å påvirke utfallet av avstemmingen. Det har blitt dårlig oppfattet av EU-kommisjonen.
– Du kan jo se for deg, det er litt som om regjeringen hadde lagt frem et viktig forslag, og så påvirker Danmark stortinget til å stemme ned forslaget. EU-kommisjonen liker ikke dette, sier en kilde tett på forhandlingene.
Han avviser også at saken er koblet med Norges støtte til Ukraina eller det norske EØS-etterslepet på energifeltet.
– For DG Trade (EUs handelsdirektorat) så har de ikke kunnet gjøre så mye. Da Polen og Slovakia ba om at det skulle gjøres undersøkelser, så viste undersøkelsene at importen fra EØS påvirket de europeiske produsentene uheldig. Og da må de innføre tiltak, sier kilden.
Europeiske produsenter, konsentrert i Slovakia, Polen, Frankrike og Spania, står nå med kun 15 prosent av markedet for ferrolegeringer i EU. Det var også disse landene som ba kommisjonen om å starte en undersøkelse i desember 2024.
For å skjerme disse produsentene, innfører EU nå en minstepris på 25 prosent av gjennomsnittet for importvolumet de siste tre årene. De resterende 75 prosent kan selges til vanlig pris innenfor en kvotetildeling.
Vedum er sint fordi EU fører Sp-politikk
