PROSJEKTER

Etterlengtet rassikring endelig på plass i Lyngen

Fylkesvei 868 langs Storfjorden i Troms utgjør en svært viktig forbindelse mellom Oteren ved E6 og kommunesenteret Lyngseidet. Stengt vei her betyr i beste fall 11 mil omkjøring samt ferge, så derfor er åpningen av et 150 meter langt rasoverbygg en stor økning i trygghetsfølelsen for lokalbefolkningen.

Fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap) klippet snora og markerte åpningen av skredoverbygget.
Fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap) klippet snora og markerte åpningen av skredoverbygget. Foto: Troms og Finnmark fylkeskommune
Erik Jenssen
30. nov. 2023 - 10:07

Onsdag 29. november kunne Troms fylkeskommune endelig foreta den formelle åpningen av skredoverbygget ved Pollfjelltunnelen på fylkesvei 868. Her er det bygget et skredoverbygg i betong på 150 meter med åpen løsning mot sjøen, som en forlengelse av Pollfjelltunnelen, som ble åpnet i 1983.

– Dette prosjektet handler om mer enn en forlengelse av en tunnel. Det handler om tryggheten for de reisende, sa fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap) under åpningen.

– Som alt fra bedriftsledere til skolebarna sa i dag: Nå kan vi endelig ferdes mye tryggere til og fra jobb og skole. Med ny teknologi har vi nå både bygd et moderne skredoverbygg og et radarsystem med bommer. Jeg håper innbyggere og gjennomreisende nå får en tryggere hverdag.

160 meter av den rasfarlige strekningen utenfor Pollfjelltunnelen har nå fått rasoverbygg. Bildet ble tatt sist sommer <i>Foto:  Troms og Finnmark fylkeskommune</i>
160 meter av den rasfarlige strekningen utenfor Pollfjelltunnelen har nå fått rasoverbygg. Bildet ble tatt sist sommer Foto:  Troms og Finnmark fylkeskommune
Det ble gravd for å fjerne vannet ved Helltunnelen på E6 mellom Trondheim og Stjørdal etter regnværet som kom natt til tirsdag.
Les også

Vegvesenet: Fortsatt fare for flom, skred og stengte veier

Forsatt ras etter at tunnelen kom 

Tunnelen som ble bygget i 1983, eliminerte den rasfarlige strekningen under det 1100 meter høye Pollfjellet, men valget av innslagspunkt på sørsiden har i alle år vært omdiskutert fordi veien her kommer ut i et parti hvor det fortsatt var rasfare.

De senere årene har hyppigheten av ras tiltatt, og etter at det ble montert skredovervåkningsutstyr fikk veimyndighetene dokumentert omfanget av skredaktivitet bedre. Etter et større jordras våren 2020 ble all tvil feiet til side og bevilgningen for et skredoverbygg vedtatt.

 – Det er et alpint område med restrisiko, men denne mener vi håndteres tilfredsstillende gjennom oppsett av sperrebommer. Det ble gjort en vurdering av om rasoverbygget burde vært 100 meter lengre, men det ble slått fast i en egen rapport at ras inntreffer sjelden nok til at restrisikoen er til å leve med, forteller prosjektleder for Troms Fylkeskommune, Bjarne Ryvoll.

Rasfarlig arbeidsplass

Fremdriften i arbeidet ble naturlig nok preget av stedet de arbeidet på. Da Våre Veger omtalte prosjektet i fjor høst håpet prosjektledelsen på en snøfattig vinter, og ble bønnhørt et godt stykke ut i sesongen.

Ordfører i Lyngen Einar Larsen (Folkelista Lyngen) sammen med fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap). <i>Foto:  Troms og Finnmark fylkeskommune</i>
Ordfører i Lyngen Einar Larsen (Folkelista Lyngen) sammen med fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap). Foto:  Troms og Finnmark fylkeskommune

– Vi fikk lagt på de første 90–100 meterne med takoverbygg til romjula, og var veldig heldig med været frem til månedsskiftet januar/februar. Dermed fikk vi også gjort en del grunnarbeid på det resterende stykket. Men derfra og ut var det mye rasfare og vi kunne ikke montere noe som ras kunne ta med seg.

Også mye ras på sommeren

Deretter var det på og av i anleggsarbeidet alt etter hvilken faregrad skredvarselet kunne by på, men med fokus på å være mest mulig effektiv i gode perioder slik at de skulle være så klar som mulig til sommeren kom.

Rasoverbygget i betong har et solid tak, men med åpninger ut mot sjøen. <i>Foto:  Troms og Finnmark fylkeskommune</i>
Rasoverbygget i betong har et solid tak, men med åpninger ut mot sjøen. Foto:  Troms og Finnmark fylkeskommune

– Men den øvelsen fordret at man var forsiktig, vi var ganske restriktive med å sende inn folk der. Så når det var meldt gult farevarsel stengte vi ned. Det å holde god fremdrift samtidig som man stenger ned er utfordrende.

Et av problemene under Pollfjellet er store hengskavler høyt oppunder fjellet som ikke slipper før langt utpå våren. Det innebar arbeidsstans i mai og juni.

- I dette området snakker vi om snørasfare til langt ut på sommeren. Det er egentlig da vi har hatt de største rasene, det har skjedd helt frem til 20 juni tidligere, sier Ryvoll.

Ett år etter skjema

Inne i overbygget, fotografert fra tunnelåpningen. <i>Foto:  Erik Jenssen</i>
Inne i overbygget, fotografert fra tunnelåpningen. Foto:  Erik Jenssen

Anleggsperiode ble litt lengre enn først planlagt.

– Innledningsvis la man opp til en tidligere oppstart, men klage på anbudstildelingen og ulike momenter gjorde at entreprenøren kom i gang to måneder senere enn første tenkt, og dermed ble det ikke gjort så mye man hadde håpet første vinteren. Dermed ble arbeidet våren 2022 nærmest for oppstart å regne, og det førte til at man måtte ta i bruk også den neste vinteren også for å komme i mål. I tillegg fikk man masseendringer som følge av at geologien på stedet var annerledes enn man først trodde, og man måtte omprosjektere til mer en omfattende pæling. Så i totalbildet åpner vi ett år etter at vi først hadde tenkt, sier Bjarne Ryvoll.

Et jordras stenger E6 sør for Krekke i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen.
Les også

E6 i Ringebu stengt: Omkjøringsveien er også satt ut av spill

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.