NYE TIDER: Ovnshallen på Klemetsrud forbrenningsanlegg skal bygges om. En ny ovnslinje, ett biogassanlegg og et optisk utsaneringsanlegg skal på plass. (Bilde: Morten Brakestad/lysbordet.no)
FARGERIK SØPPEL: Hit i Tromsø Miljøpark kommer søppelposene gjennom et avfallssug fra Stokkevollan boligområde. Søpla blir helautomatisk, optisk sortert etter farge på posene, før avfallet forsvinner til forskjellige gjennvinningsanlegg. Fragekodene betyr: Grønn (mat, Rød (papir), Gul (lettkartong), Blå (plastemballasje), Ren handlepose (restavfall). (Bilde: Truls Tunmo)
KJØRER FORTSATT: De gule søppelbilene henter fortsatt søppel rundt omkring i Tromsø, og kjører avfallet hit til Tromsø Miljøpark for sortering. Bare ikke fra Stakkevollan. (Bilde: Truls Tunmo)
SKILLER FARGER: Den optiske søppelroboten Optibag sorterer søppelposene etter farge i Tromsø. (Bilde: Truls Tunmo)
Oppbevaringstank for søppel til mobilt sugeanlegg i Tromsø kommune (Bilde: Joachim Seehusen)

Etterlengtet kildesortering i Oslo

  • Bygg

Oslo får Europas største optiske sorteringsanlegg for søppel i løpet av få år.

Etter en testperiode i utvalgte områder, skal endelig også Oslos innbyggere sortere husholdningsavfallet sitt på linje med det meste av landet.

Trinnvis oppstart

I slutten av 2009 starter de første små forsøkene med utvidet kildesortering i Oslo i enkelte strøk, fra 2011 skal hele byen med.

Les også: Sugende søppelrør

Tromsøsøppel sorteres optisk

- Ikke sene

Allerede i 1996 kom det første bystyrevedtaket om at kildesortering skulle gjennomføres i hovedstaden. Men først ti år etter kom det endelige vedtaket om at også Oslo skal sortere mat- og plastavfall, ikke bare papir, papp og restavfall. Årsaken var politiske skifter i bystyret.

- Vi er egentlig ikke så sent ute som mange vil ha det til. Vi har ikke funnet andre byer internasjonalt som er på størrelse med Oslo som sorterer ut matavfallet sitt, sier Rikke Dahl Monsen i Energigjenvinningsetaten.

Samme bossbøtte

I motsetning til mange kommuner som har ulike avfallsdunker for plast og matavfall, skal innbyggerne i Oslo kaste alt søppelet i en og samme beholder - for å spare plass i trange bygater og boligområder.

Snart starter byggingen av det første sorteringsanlegget på energigjenvinningsanlegget på Brobekk. Om ett år skal et tilsvarende anlegg bygges i tilknytning til energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.

Til sammen vil de to sorteringsanleggene håndtere opp mot 170 000 tonn avfall.

Leser posefarger

- Innbyggerne skal sortere avfallet sitt i bestemte fargede poser, for eksempel grønn for mat, rød for plast, osv. Posene knyttes og kastes opp i den samme beholderen eller avfallssug. Når de ankommer sorteringsanlegget, grovsorteres posene, før de sendes til optisk lesning av kameraer som plukker ut fargene og sender dem videre til rett endestasjon, sier Silja Bjerke Vestre i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune.

I og med at anlegget er basert på bruk av plastikkposer, er løsningen avhengig av at miljøvernminister Erik Solheim skroter forslaget om å forby plastikkposer av hensyn til miljøet. Dette har allerede Statens forurensingstilsyn rådet statsråden til.

Ny rapport: Plastposer mest miljøvennlig

Vil fortsatt forby plastposer





- Størst i Europa

Envac Norge vant anbudskonkurransen om å levere den optiske sorteringsløsningen, det såkalte Optibag-systemet. Kameraer skal sørge for at rett farget pose havner på rett sted. Utsorteringsgraden skal være på 95 prosent.

- Dette blir det desidert største anlegget vi har levert i hele Europa, hvor vi totalt har levert 25 tilsvarende anlegg. Fra før er det åtte anlegg i Norge, blant annet i Finmark, Troms, Mo i Rana, Mosjøen og Øvre Romerike, sier administrerende direktør Odd Aune.

Mens posene med restavfall går til fotbrenningsanleggene og plast går til gjenvinning, skal matavfallet etter planen gå til et biogassanlegg på Klemetsrud med kapasitet til å håndtere 50 000 tonn matavfall.

I tillegg ønsker kommunen å bygge et biometan-anlegg på Bekkelaget. Tanken er at både busser og søppelbiler skal gå på gass fra Oslos matrester.

Fraktes til Sverige?

Arbeidet med biogassanlegget er imidlertid på stedet hvil. Etter mange diskusjoner om lukt i nabolaget, har befolkningen i nærområdet fått stanset byggingen i påvente av en konsekvensutredning.

- Fram til biogassanlegget står klart, må matavfallet behandles på annen måte. Vi vet om biogassanlegg i Sverige, men vi jobber fortsatt med å finne løsninger. Det viktigste er at matavfallet ikke brennes, men materialgjenvinnes, sier Bjerke Vestre.

Nordlendinger flinkest til å kildesortere

Brenner søppel for miljøet

Satser milliarder på å omdanne avfall til energi