Mens storparten av verdens passasjerfly står på bakken som følge av koronakrisa, er det fortsatt behov for noen typer luftfartøyer: Transportfly. De siste ukene er det ikke få tonn medisinsk utstyr som er blitt fløyet rundt om i verden.
Det største fraktflyet av dem alle, Antonov An-225, har gjort comeback og er blant dem som har gjennomført en rekke Covid-19-relaterte oppdrag den siste tida.
Etter å ha tilbrakt 18 måneder på bakken på Antonov-fabrikken, har kjempeflyet vært jevnlig i aksjon igjen den siste måneden. For eksempel fraktet det tidligere i april 100 tonn medisinsk utstyr til Polen, og mandag for en uke siden fraktet det ti millioner ansiktsmasker fra Kina til Tyskland.
Pussige fly må til for at Airbus kan skru opp produksjonen: Nå er den smilende hvithvalen Beluga XL klar for jobb
Smittevernutstyret ble fløyet fra Tianjin Binhai lufthavn via Almaty i Kasakhstan til Leipzig. Mandag ble lasten tatt imot av den tyske forsvarsministeren Annegret Kramp-Karrenbauer.
Utstyret var bestilt av Tyskland, men flygingen ble gjennomført gjennom Nato-programmet SALIS («Strategic Airlift International Solution») som gir de ni deltakerlandene, heriblant Norge, tilgang til transportflyene fra Antonov Airlines.
An-225 finnes kun i dette ene eksemplaret, og flyet har vært inne til tungt vedlikehold siden oktober 2018. Det var ikke før i slutten av mars i år at det var i lufta igjen fra Antonovs egen lufthavn like nordvest for Kiev i Ukraina. Ifølge Antonov Airlines er flyet i stand til å være i drift til minst 2033.
250 tonn nyttelast
An-225 kalles gjerne verdens største fly, ettersom det er tyngst, lengst og har størst nyttelastkapasitet.
Scaled Composites Model 351 Stratolaunch, har større vingespenn, men er ikke operativt for tida. Det samme hadde Hughes H-4 Hercules. Dessuten har lasterommene på Boeing Dreamlifter og Airbus Beluga/Beluga XL noe større volum.
Ingen av disse transportflyene er imidlertid i nærheten av å kunne slå An-225s evne til å bære med seg hele 250 tonn last. Maksimal avgangsvekt (MTOW) ligger på 640 tonn.
Ifølge produsenten tok det kun tre og et halvt år fra utviklingen av An-225 startet til jomfruferden ble gjennomført, den 21. desember 1988. Kallenavnet Mrija (ukrainsk for «drøm») ble lakkert på flyet så sent som kvelden før den første flygingen.
Kjempeflyet tok utgangspunkt i transportflyet An-124, som fløy første gang i 1982, og formålet var blant annet å frakte Energija-bæreraketter og Buran-romferger på ryggen. Derfor har An-225 en bred H-hale med to vertikalstabilisatorer i motsetning til lillesøster An-124, som har én halefinne.
Etter noen få operative år og flere stille hangar-år fra oppløsningen av Sovjetunionen, ble Mrija sertifisert på nytt og fløy igjen 7. april 2001 og gjennomgikk ytterligere en oppgradering/levetidsforlengelse i 2009, blant annet med ny avionikk, og altså en ny overhalingsrunde nå i 2020.
Det digre amerikanske transportflyet ble kjent da det ødela dekket på Sola lufthavn
Ett norgesbesøk
Dette i sannhet enestående flyet vekker naturligvis oppsikt hvor enn det lander, sist eksemplifisert ved at Nato lager en pressemelding om det. Slik var det også da det besøkte Oslo lufthavn.
Det nærmer seg nå seks år siden den ukrainske kjempen for første og eneste gang landet på norsk jord.
Det skjedde 19. juni 2014. Forsvaret hadde leid inn flyet for å frakte om lag 150 tonn utstyr fordelt på ti konteinere samt to pansrede lastebiler og en K-loader fra Mazar-e Sharif nord i Afghanistan til Gardermoen.
Rett etter landing måtte flyplassens kostebiler sveipe rullebanen for å sikre at eventuelle fremmedlegemer (FOD) ble fjernet. Flyet har seks motorer og de ytterste henger så langt ut på vingene at de kunne havnet utenfor asfaltdekket. Motorene er for øvrig ZMKB Progress D-18T, hver med 229,8 kN skyvekraft.
Lillesøsteren An-124 er relativt jevnlig på besøk til Norge på forskjellige fraktoppdrag. Antonov Airlines har sju slike fly, hvorav to er oppgradert til å kunne ta med seg 150 tonn om gangen.
I august 2016 ble Antonov og det statseide selskapet Aviation Industry Corporation of China (AVIC) enige om at det kinesiske selskapet skulle bidra med kapital for å fullføre byggingen av et An-225 som hadde stått lagret siden 80-tallet. Dette skulle være ferdig i fjor, og det var også snakk om mulig lisensproduksjon av flere slike fly, men siden har det blitt stille om prosjektet.
SAS har pakket inn 26 fly på Gardermoen: Sist de langtidsparkerte mange fly her, fant de fuglereir i en motor
