Nato-sjef Mark Rutte snakker nå om «Nato 3.0» og et sterkere Europa. Samtidig trapper EU og Nato opp samarbeidet om å møte hybride trusler, beskytte kritisk infrastruktur og styrke motstandskraften i sivile samfunnsfunksjoner.
Når den europeiske innsatsen trappes opp, betyr det at europeiske land og europeisk økonomi må ta mer av belastningen. Vi merker det allerede i økte forsvarsbudsjetter, men mange vil også oppleve nye forventninger til hvordan næringslivet skal tåle kriser, angrep og uro.
I Norge betyr dette at risiko blir en del av forretningsmodellen i næringslivet. Når det sikkerhetspolitiske bildet strammes til, blir leverandørkjeder, produksjon, betalingsløsninger, logistikk og digitale plattformer mer sårbare – og dermed mer interessante som mål. Ethvert vellykket angrep eller alvorlig forstyrrelse vil slå direkte inn på omsetning, kontantstrøm og verdsettelse.
Beredskap
Myndighetene har vært tydelige på at næringslivet er en del av landets beredskap, nettopp fordi det er bedriftene som sørger for strøm, betaling, kommunikasjon, transport og digitale tjenester i hverdagen. Når dette svikter, stopper samfunnet, men også inntektene, opp.
Det er spesielt energi, kraft, finans, industri, transport, telekom og teknologitunge virksomheter som er utsatt. Men også mindre selskaper i verdikjedene påvirkes. Vi begynner allerede å se en virkelighet der aktører som ikke kan dokumentere evne til å levere stabilt, fort velges bort til fordel for konkurrenter som kan. Robust drift og god beredskap blir dermed konkurransefaktorer på linje med pris, kvalitet og leveringstid.
Billig, men dyrt
Likevel ligger mange norske bedrifter etter. Beslutninger om sky, digitalisering, outsourcing, kostnadskutt og oppkjøp tas fortsatt for snevert, med for lite vekt på hva som skjer når noe går galt. Da ender man ofte med løsninger som ser billige ut i kjøpsøyeblikket, men blir dyre når man må bygge om, tette hull eller håndtere avbrudd og omdømmetap.
Når vi nå ser frem mot et mer europeisk Nato, endrer det ikke bare forsvarspolitikken. Det endrer risikobildet for norske virksomheter. Konkurransekraft fremover vil i stadig større grad være avhengig av om selskapet forstår sammenhengen mellom geopolitikk, digital sårbarhet og evnen til å holde hjulene i gang når krisen inntreffer.
Droneekspert: Russiske droner kan lage et stort LNG-bål i Hammerfest
