Riksrevisjonen kritiserer Energidepartementet for manglende innsats for å sikre forsvarlig kapasitet i strømnettet. Dette skjer samtidig som alle forstår at regjeringens forslag om Norgespris snarere vil øke presset på strømnettet enn å avlaste det. Midt i dette kaoset finnes en løsning som både er konkret, tilgjengelig og underkommunisert: vedfyring.
Vedfyring er mye mer enn en tradisjonell varmekilde – det er et reelt energitiltak. Hvert år henter norske husholdninger ut 5–6 TWh fra ved. Hadde vi fyrt mer med ved og erstattet alle ikke-rentbrennende ovner med nye, rentbrennende og mer energieffektive ildsteder, kunne energibidraget fra vedfyring økt til hele 15 TWh. Det er tilsvarende 10 prosent av Norges totale strømforbruk.
Kan avlaste strømnettet
Mitt viktigste poeng er likevel dette: Vedfyring kan avlaste et presset strømnett. Thema Consulting har regnet på dette i to rapporter og konkluderer med at vedfyring fra rentbrennende ildsteder kan frigjøre 3,7 GW effekt i strømnettet.
Dette er kapasitet som kan frigjøres til industri som står i nettkø eller andre samfunnsviktige prosjekter som trenger energi. Dette kan gjennomføres uten behov for ny infrastruktur eller kostbare utbygginger – og det vil gi lokal energiproduksjon med umiddelbar effekt. Ingen andre energitiltak er så lønnsomme, både for samfunnet og den enkelte.
Tilsvarer sju vindparker
Ifølge rapportene vil økt vedfyring også kunne redusere behovet for investeringer i strømnettet med 18 milliarder kroner. Uten energibidraget fra vedfyring ville vi trengt sju vindparker på samme størrelse som Odal Vind for å produsere samme mengde energi med vindkraft. Det sier litt om hvilken viktig rolle vedfyring har i energimiksen.
Vi må snakke mer om potensialet som ligger i vedfyring. Norsk Varme har fremmet flere konkrete forslag til energimyndighetene, som både vil bidra til å styrke beredskapen vår og samtidig avlaste strømnettet:
- Økonomiske insentiver for nye ovner:
En rentbrennende ovn er rimelig sammenlignet med andre oppvarmingsløsninger, men fortsatt dyrere enn panelovner. Enova eller andre støtteordninger bør bidra til å gjøre vedfyring tilgjengelig for flere. - Panteordning for gamle ovner:
Kommunale panteordninger i blant annet Oslo og Bergen har gitt renere luft og sikret at folk fortsetter å fyre med ved. En nasjonal panteordning, med for eksempel 10.000 kroner i støtte for 100.000 ovner, vil koste én milliard kroner. Det er en lav pris for et varig løft i energiberedskapen. - Krav om alternative oppvarmingskilder:
I dag er det krav om skorstein i nye boliger, men ikke krav om ildsted. Det er absurd. Et krav om fungerende alternative varmekilder ved strømbrudd bør innføres – som et naturlig beredskapstiltak. - Energimerking som teller:
Sverige gir bioenergi lav energifaktor i sin energimerking. Norge bør gjøre det samme. Kommende EU-regler risikerer å svekke vedens rolle – dette må vi aktivt motarbeide. - Dansk modell ved eierskifte:
I Danmark må gamle ovner byttes ved salg av bolig. Dette fungerer – særlig når det kombineres med støtteordninger. I Norge har vi tilsvarende krav om brannslukningsapparater. Hvorfor ikke ildsted?
Vedfyring alene er ikke løsningen på Norges kraftutfordringer, men det er en viktig del av bildet. Det kan frigjøre strøm til industrien, gi større fleksibilitet til forbrukerne og bedre beredskap i husholdningene. Alt til en lav kostnad og med teknologi som allerede finnes. Når strømnettet er «fullt» og diskusjonen om Norges kraftfremtid går høyt, er det på tide å løfte blikket og hente kraft fra gamle kilder.
Fjernvarme er dyr energi, selv med Norgespris
