Prosjekter

2200 tunnelmetre er ferdige: Et forbilledlig tunnelprosjekt

Arbeidet med rehabiliteringen av to tunneler i Nordhordland har gått særdeles bra. Hva er grunnen til det?

2200 nye og trivelige tunnelmetre er ferdige. Merk rømningslyset i form av ledelist.
2200 nye og trivelige tunnelmetre er ferdige. Merk rømningslyset i form av ledelist. Foto: Statens vegvesen
Bjørn Olav AmundsenBjørn Olav Amundsen– Journalist
15. apr. 2020 - 21:45

Ja, «forbilledlig» er et begrep som Vegvesenet sier er dekkende. Og hvorfor det, tro?

Jo, en flink entreprenør, som etaten har god erfaring med. I samme distrikt har Birkeland også håndtert Masfjordtunnelen, som sto ferdig i fjor. Og nå er firmaet godt i gang med et annet prosjekt: Eikefetunnelen lenger sør langs E39.

E39 Matreberg- og Trodaltunnelene

Rehabilitering av av Matrebergtunnelen (1352 m.) og Trodaltunnelen (848 m.)

Hovedentreprenør: Birkeland Entreprenørforretning

Kontraktssum: Ca 114 mill. kr.

Total kostnadsramme: Ca 180 mill. kr.

Elektroentreprenør: Mesta

Anleggsstart: November 2018

Ferdigstilling: April 2020

– Tunnelprosjektet har gått veldig bra. Litt ekstraarbeid har det vært, men vi har hatt en flink entreprenør som vi ikke har hatt noen konflikter med. Et forbilledlig prosjekt, sier Vegvesenets byggeleder Ronny Våga.

– En temmelig standard jobb med å oppgradere to tunneler, sier han.

Prosjektet har kort sagt blitt fullført innenfor avsatt tid, og innenfor kostnadsrammen, og det har ikke vært noen utfordringer underveis.

Longyearbyen, Svalbard i 1975. Kong Olav åpnet den nye flyplassen. Her flankert av samferdselsminister Annemarie Lorentzen og andre prominente gjester. Kongen skal klippe over en snor med ballonger.
Les også:

50 år i dag: Byens livslinje settes på prøve

 

Termisk trafikkovervåking

Begge tunnelene ligger på E39 i Masfjorden i Nordhordaland, og de ble bygd i 1986.

– Dette er det andre prosjektet av tunneloppgradering i Region vest som bruker termisk trafikkovervåking. Systemet har vist seg å fungere meget godt, med svært få feilalarmer og mange muligheter for deteksjoner, sier Våga.

Under støpingen av en føringskant ved Matrebergtunnelen. Ledebilkjøring pågår. Foto:  Statens vegvesen
Under støpingen av en føringskant ved Matrebergtunnelen. Ledebilkjøring pågår. Foto:  Statens vegvesen

Og: Spesielt er at Vegvesenet i Matrebergtunnelen har testet ut en ny type rømningslys: Sammenhengende ledelyslister og ikke punktvise ledelys. Altså lysende LED-lister i passe høyde på tunnelveggen, og de tennes automatisk om tunnelen blir stengt, eller ved behov. Lysene skal hjelpe trafikantene med å rømme en røykfylt tunnel hvis det skulle bli tunnelbrann.

– Ledelyslistene gir et godt og positivt resultat. Det kommer vi til å fortsette med. Litt dyrere enn andre løsninger, men vel anvendte penger, sier Våga til Våre Veger.

Den russiske angrepsubåten Novorossijsk og et britisk marinefartøy fotografert når Storbritannia i oktober 2025.
Les også:

Nato-skip skygger «haltende» russisk ubåt rundt halve Europa

 

Entreprenøren: – Utrolig greit

Tunnelene har fått video og termisk trafikkovervåking. Foto:  Statens vegvesen
Tunnelene har fått video og termisk trafikkovervåking. Foto:  Statens vegvesen

Anleggsleder Pål Børslid i Birkeland Entreprenørforretning i Gulen er enig med Vegvesenet: – Det har gått utrolig greit. Vi hadde jo en jobb med Masfjordtunnelen i samme område, og så fikk vi denne kontrakten i sluttfasen. Forholdet til byggherren har vært svært godt. Og så var vi heldige og fikk Eikefettunnelen, og da blir det nytt oppdrag med samme gjengen og samme gode tone, sier han.

– Det eneste som trekker ned er bilister som ikke respekterer at vi har stengt og presser seg forbi sperringene. Det er litt for mye av det, sier Børslid.

Og han er også enig i effekten av de nye ledelyslistene i Matrebergtunnelen: – Etter vårt syn er de en suksess. De gir sammenhengende og mye bedre lys, sier han.

Denne reportasjen står også på trykk i Våre Veger nr. 3/4 i 2020.

Trykk her for å bestille abonnement på bladet.

Konsepttegning fra 2023 av framtidige svenske konvetter. Fartøyene Sverige nå vil ha, er betydelig større.
Les også:

Nato-medlemskap endrer Sverige. Det viser nye innkjøpsplaner.

  

 

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.